Kristen promillekamp

Partiet De Kristne var foran høstens valg det mest velorganiserte hittil. Men selv ikke dette fremstøtet brøt 1-prosenten og gir KrF noen konkurranse.

Fenomenet er overhodet ikke nytt. Siden tidlig på 90-tallet har det vært bydd frem en bukett av kristne minipartier:

Samlingspartiet Ny Fremtid, Kristelig Konservativt Parti, Abortmotstandernes Liste, Kristelig Samlingsparti. Og nå sist: Partiet De Kristne (PDK), som ble stiftet på Bømlo for fire år siden.

Alle disse har vært promillepartier. Toppnoteringen ved valg er faktisk PDKs 0,6 fra forrige stortingsvalg. Men ledere i partiene har vært overbevist om at velgerne fra første stund ville gi dem flere prosent.

Rett til Erna

For to år siden hevdet PDK at de straks skulle gå rett i regjering – alene med Høyre og Frp.

De kristne minipartiene har fellestrekk: Aktive partifolk stammer fra miljøer med stor distanse til partiet KrF og ikke minst Den norske kirke.

LES OGSÅ: De Kristne hadde stemmer der KrF tapte

Gjennom de 20 årene har det vært få kjente avhoppere fra KrF som heller satset politisk i en konkurrent på høyre fløy.

Kristen-liberalister

Sist gang det var et såpass organisert forsøk som De Kristnes, var Samlingspartiet Ny Fremtid i 1993. På tidlig 90-tall hadde Frps kamp for tradisjonelle verdier, mot normløshet og en «sosialistisk stat» begynt å fenge. Spesielt i den voksende trosbevegelsen.

Den nå avdøde Frp-representanten Finn Thoresen dannet det kristen-liberalistiske partiet Ny Fremtid. Mange hverdagsfolk som var aktive i Oslo Kristne Senter ble grasrotarbeidere i partiet.

Da partiet floppet totalt ved valget, rømte tillitsfolkene. Ny Fremtid ble etter hvert til Kristelig Samlingsparti. En bunnplanke for partiet var null tull med saker «som står klart i vår Bibel».

Avkristning

Kristen-liberalisme var parkert og det kom det tilsig av folk fra klassisk lavkirkelig hold.

For tre år siden var partilederen Morten Selven eksempelvis sentral i arbeidet til «Komiteen mot avkristning av Norge», der kamp mot homoekteskap og støtte til Israel var viktigst.

LES KOMMENTAREN: Nå er det innført politisk korrekt bekjennelsesplikt

Dessuten var Selven regissør i kampanjen «Underskriftsaksjon for å beholde Jesus i Grunnloven». Det var en protest mot oppmyking av Grunnlovens nye paragraf 2. Aksjonen samlet støtte både i klassiske, konservative misjonsmiljøer og i trosmenigheter.

Variert bukett

I januar i år var egentlig ringen sluttet: Da ble Kristelig Samlingsparti inkludert i Partiet De Kristne.

Slik blir PDKs korps av valgarbeidere en variert flokk, fra trosmenigheter til dem med gammel bakgrunn i konservativ indremisjon. Men om bakgrunnen er ulik, er særlig en sak selve limet: Kompromissløs støtte til Israel.

KrF: «Ukjente»

I intervjuer svarer PDK-topper at de samler velgere fra alle typer partier. Men der Vårt Land i høst har snakket med valgarbeidere på gateplan, var inntrykket tydelig:

Ytterst få PDK-aktive hadde drevet med partipolitikk før. Og var det en KrF-stand like ved, kunne svaret derfra være «at nei, de folkene fra De Kristne kjenner vi ikke».

Gullgruve?

Toppene i PDK og andre minipartier har ofte svart det samme om hvor suksessen skal komme fra: Store grupper usikre, som ikke har noe parti.

Men valgforskere avviser at det finnes et stort ukjent reservoar av kristne velgere. Bortsett fra velgere i rommet mellom KrF og Frp.

Kristne minipartier må derfor kjempe hardt om veksten. I år ble resultatet rundt en halv prosent – nok en gang.

Følg oss på Facebook og Twitter!