Kjære Inga Marte

Velkommen tilbake som politiker Inga Marte Thorkildsen! Denne gangen som byråd for eldre, helse og sosialtjenester i Oslo. I dag har jeg valgt å skrive brev til deg. Bakgrunnen er at du kutter til sammen ni prestestillinger på 21 av Oslos sykehjem. På dette sparer du noen få millioner årlig.

Kutter til de svakeste

Jeg vet du er en politiker som er opptatt av at mennesker skal ha gode liv i alle faser. Med bakgrunn i ditt engasjement for de svakeste, er det overraskende at du kutter i et tilbud som rammer nettopp en svak gruppe: Pleietrengende mennesker i siste fase av livet, som har religiøse behov.

Derfor har jeg fundert på om du er klar over hvor mye disse sykehjemsprestene betyr for mange av de eldre på sykehjem?

Min egen far

Selv har jeg sett dette på nært hold. For å forklare deg hva dette handler om, vil jeg være litt personlig. Jeg vil fortelle om min egen far. Og jeg må legge til: Jeg er sikker på at han ville tillat meg å skrive om ham. Han døde våren 2011, nesten 84 år gammel.

De siste tre siste årene bodde han på sykehjem. På mange måter hadde han det godt der. Han fikk besøk av sin store familie, og han fikk bo på et sykehjem med utsikt til sitt eget nærmiljø. I huset ved siden av gikk fem av hans barnebarn på skole.

LES MER: Det rødgrønne Oslobyrådet droppet religion

Kirkegang

Hele sitt liv hadde min far gått i kirken på søndager. Nesten uansett vær og form. I mange år, mens han selv var en ung pensjonist, var han sjåfør på kirkebussen. For at de som var dårlig til beins skulle få komme seg til kirken. Han støttet gamle damer ned trapper, løftet rullatorer og passet på at de kom seg trygt fram. Han gjorde det med glede, for han visste hvor mye det betydde for hver enkelt av dem.

Til slutt kom han selv på sykehjem. Det han savnet aller mest var å komme seg i kirken. Men gudstjenesten i sykehjemskapellet ble blant ukens store høydepunkter. Den første tiden gikk han ned til kapellet i kjelleren med rullator og støtte fra andre. Senere ble han kjørt i rullestol. For ham, som et dypt troende menneske, kunne aldri tilbud om bingo og trim for eldre erstatte gudstjenesten.

LES MER: 3 av 4 tror presten har monopol på sykehuset

Livskvaliteten

Da det ble meldt at sykehjemspresten skulle kuttes i 2010, ble far fortvilet. Flere år før jeg begynte å jobbe i Vårt Land ble han intervjuet om dette i avisa. Her fortalte han at «livskvaliteten ville synke» om presten ble borte. Fotografen fra Vårt Land tok et bilde. Fortsatt ser jeg ofte på det. Min tidligere så sterke og taleføre far hadde stukket en tynn, gammel hånd i prestens rause neve. Den tilliten du kan lese i min fars blikk, når han ser på presten, kan ikke beskrives med ord. Jeg får klump i halsen hver gang jeg ser bildet.

Heldigvis fikk min fars sykehjem beholde presten. Den gangen i 2010. Han fikk fortsette å gå på gudstjeneste i kapellet. Men til slutt måtte han gi tapt. Han ble liggende i sengen. Da måtte presten komme til ham. Og det gjorde sykehjemsprest Jostein Vist. Han tok seg alltid god tid. Ofte satt han utover arbeidstiden.

LES MER: Halvparten tror på et liv etter døden

Fant hvile

De siste døgnene min far levde var han urolig og hadde mye vondt. Men prestens besøk ga ham en slags hvile. Noen ganger kom presten for å tilby nattverd. Andre ganger satt han på sengekanten og snakket rolig. Han strøk på kinnet og ga lindring. Han tegnet min far med korsets tegn. Et ritual man trolig må være religiøs for å forstå betydningen av.

Kjære Inga Marte: Du fjerner dette tilbudet for å spare noen få millioner. Din byrådssekretær Mette Kolsrud omtaler ordningen som en «urimelig favorisering» av et trossamfunn.

NY SERIE – ELDREGARDEN: – Jeg har ikke tid til strikking og sying og sånt

Dyp respekt

Dere legger til grunn at mange ønsker å snakke med andre enn presten. Det har jeg den dypeste respekt for. Muslimene som bor på Oslos sykehjem bør også få tilgang til å snakke med egne trosfeller ved livets slutt. Det samme gjelder mennesker som ikke tror på en gud. Men du kommer ikke disse menneskene i møte ved å kutte i tilbudet til de som ønsker å snakke med en prest.

Heller enn å kutte i sykehjemsprestene bør din avdeling finne ut hvilke åndelige behov, eller andre behov for samtaler som eksisterer på Oslos sykehjem. Deretter bør du finne måter å gi slike tilbud, når det går mot livets slutt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fjerner du sykehjemspresten, vil ikke alle de berørte makte å si ifra. Jeg vil derfor oppfordre deg til å følge en av sykehjemsprestene på jobb. Se hvordan de lindrer, oppmuntrer og gir verdighet ved livets slutt.

Jeg vil oppfordre deg til å tenke deg om, Inga Marte: Sykehjemsprestene er ikke en gruppe du vil kutte bort fra ditt rødgrønne helseprossjekt. Dette er mennesker du vil ha på lag.