Nyheter

Kampen om historiefortellingen

Valgkampstrategene jobber på høygir i begge leire. Hvordan krisen i USA vil påvirke valget i høst er ikke gitt. Nøkkelen kan ligge hos afro-amerikanske velgere.

Både Biden og Trump vil ha makt over historiefortellingen: Hva skjer etterpå, når opptøyene stilner?

Hvem «vinner»? Den fortellingen er viktig i november, når USA går til valg.

Det er avgjørende for Donald Trump å få kontroll på narrativet, at han «løser» krisen. Og for Joe Biden er det like viktig at Trump taper.

En kommentator kaller høstens valg kort og godt for «George Floyd-valget».

For Donald Trump handler det aller mest om fallende meningsmålinger. Han velger å være den «sterke» mann, og spiller på splittelse, ikke samhold når landet er i krise og folket demonstrerer mot rasisme og politivold.

Spiller på frykt

USA har en president som truer med hæren, snakker om lov og orden og har kalt opptøyene og protestene terrorhandlinger. Han bruker ord som kontroll, krig, terrorister, brannstiftere, drapsmenn, ranere og antifa.

De voldelige opptøyene, som særlig har skjedd om natten, bruker han til å prøve å overbevise «lovlydige borgere» om at USA er under angrep av ekstremister i gatene.

Samtidig viser en rekke målinger, at Joe Biden ligger foran Donald Trump.  I en måling leder Biden med 11 prosentpoeng. I mai ble presidenten rasende på Fox News, da deres måling viste en Biden-ledelse på åtte prosentpoeng.

Slik det ser ut nå, er veien mot nye fire år bratt og kronglete.

Trumps valgkamp-team må forholde seg til et ubehagelig kinderegg: Økonomisk nedgangstid, en pandemi og et voldsomt raseri med opptøyer i alle store amerikanske byer.

Koronakrisen, som har kommet litt i bakgrunnen den siste uken, har så langt krevd over 110 000 menneskeliv.

21,5 millioner amerikanere mottar nå arbeidsledighetstrygd i USA. 1,9 millioner har søkt i løpet av den siste uka. Inkludert permitterte er det totalt 42 millioner som har søkt om arbeidsledighetstrygd siden midten av mars måned. Økonomien er i fritt fall, selv om antallet arbeidsledige har gått ned den siste uka.

LES OGSÅ: – Nå har KrF gått på sitt største politiske nederlag på feltet på over 30 år, skriver Hilde Frafjord Johnsen 

Satser på den still majoritet men er det en majoritet lenger?

SILENT MAJORITY, sto det på Trump sin Twitterfeed tidligere i uken.

Med det henviser han til Richard Nixon som i 1969 holdt en TV-sendt tale til det amerikanske folket.

– I kveld, ber jeg dere, den storslagne tause majoriteten av mine felles amerikanere, om å gi meg deres støtte, sa han.

Han ville ha støtte til å fortsette krigen i Vietnam. Nixon snakket til «mannen i gata» som ikke deltok i de voldsomme demonstrasjonene mot krigen og for borgerrettigheter i USA.

Nixon ville nå hvite amerikanere som ikke hevet stemme for ofte – den stille majoriteten.

Trump håper at kjernevelgerne hans – hvite, menn og folk med lavere utdanning i småbyer og mindre sentrale strøk av USA, vil falle ned på ham igjen. Og at det er lov og orden-retorikken som skal få dem til å gjøre det.

Bygger flere gjerder rundt Det hvite hus

Rundt Det hvite hus-komplekset er det satt opp flere gjerder. Det er et sterkt bilde av en president som murer seg inne og ikke deltar i det nasjonale regnskapet som må gjøres opp i tida framover.

Det regnskapet handler om den systematiske rasismen som gjennomsyrer det amerikanske samfunnet.

Det handler også om å gjennomføre politireformer. Over 1000 mennesker blir drept av politiet hvert år. Afroamerikanere har nesten tre ganger så høy risiko for å dø i politiets varetekt enn hvite.

«Hatet begynte ikke med Donald Trump»

Afroamerikanere utgjør 12 prosent av velgerbasen i USA. Hva de gjør i november kan bli avgjørende. I 2016 var det kun åtte prosent av afroamerikanerne som støttet Trump, mens 89 prosent stemte på Hillary Clinton. Men valgdeltakelsen blant afroamerikanere var samtidig langt lavere enn i både 2008 og 2012 da Barack Obama gikk av med seieren.

For Joe Biden er det avgjørende at de stemmer.

Han har en helt annen tilnærming. Når Trump rydder gatene med tårgass for å avbildes foran en kirke med bibel i hånda, blir Biden avbildet i bønn inne i en kirke, med afroamerikanske pastorer og samfunnsaktivister rundt seg.

– Hatet begynte ikke med Donald Trump, og det kommer ikke til å slutte med ham. Vårt lands historie er ikke noe eventyr, og det garanterer ikke noen lykkelig slutt, sa han under et digitalt folkemøte torsdag.

Mange bekker små

En kvinne snakker alvorlig mens bilder av den siste ukas opptøyer er klippet inn i en video.

Videoen er laget av The Lincoln Project, en gruppe republikanere, som ikke vil ha Trump (En av grunnleggerne er forøvrig George Conway, mannen til Kellyanne Conway, rådgiver i Det hvite hus og en sterk støttespiller av Trump).

Pat Robertson, en konservativ teleevangelist og tidligere republikansk presidentkandidat støtter vanligvis presidenten. Men nå er han er svært kritisk til Trump.

Republican presidential candidate Donald Trump shakes hands with Rev. Pat Robertson during an appearance at Regent University in Virginia Beach, Va., Wednesday, Feb. 24, 2016.  (AP Photo/Steve Helber)

Flere steder i USA har menigheter og kirker blitt med i demonstrasjonene.

På Amazon er akkurat nå tre bøker om etnisitet i USA på bestselgerlista, blant annet «So you want to talk about race?».

Tidligere forsvarsminister James Mattis uttalte: – Trump er den første presidenten i min levetid som ikke prøver å forene, men splitte folket.

Er det fortellinger som dette som får dominere i tiden framover, er det ikke til Donald Trump sin fordel.

Men valget er fremdeles fem måneder unna.

Her kan du lese flere saker om USA og amerikansk politikk. Send gjerne tips til saker og temaer her: uneb@vl.no

Ble overrasket over hvor lite demokrater visste om republikanere

– USA er preget av systematisk rasisme

Evangelikale kristne er mer mot innvandring enn ikke-religiøse i USA

Vil du lese noe helt annet, anbefaler jeg denne fortellingen om Gudny Høegh-Omdal. Hun var en viktig brikke i motstandsbevegelsen på Sørlandet. «Tante Gudny» overlevde Ravensbrück, men ble ingen helt før grandniesen begynte å lete i historien hennes.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter