Kommentar

Trumps kalkuner

Neste uke skal Donald Trump benåde et par kalkuner. Det er ikke sikkert det blir like gøy som i fjor.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Riksretthøringene denne uka har tydeliggjort hvor splittet det amerikanske samfunnet er. Kløften går mellom partipolitiske skillelinjer mer enn ideologi. Er det rart folk blir utmattet, trist og lei?
Ikke bare av høringen, men over å være i kontinuerlig alarmberedskap på hva presidenten skal si og gjøre neste dag. Tilhengerne er i like kontinuerlig forsvarsmodus, klar til å støtte presidenten, uansett hva som kommer.

Eksplosive vitnemål
Etter denne ukas heftige vitnemål, er det ingen tvil om at demokratene vil stille Donald Trump for riksrett. Men i Senatet, som «dømmer», er det republikansk flertall. Så langt er det ingenting som tyder på at mange nok vil gå over til den andre siden, til demokratene.

USAs EU-ambassadør Gordon Sondland involverte ikke bare Trump, men mange av hans sentrale menn i sitt vitnemål på onsdag, og at Trump var interessert i «the big stuff» – å grave fram noe på Joe Bidens sønn. At presidentens personlige advokat, Rudy Giuliani, forsøkte å presse Ukraina til å etterforske Biden-familien, ble bekreftet av to nye vitner på torsdag.

Men selv om det er sjokkerende klart at Trumps private interesser var amerikansk politikk i Ukraina, er det slett ikke alle som synes det er alvorlig nok.

Nå sier Trump at han håper Demokratene stiller ham for riksrett. For da må presidentkandidat Joe Biden og sønnen også vitne, og det er bare i Senatet han vil bli rettferdig behandlet.

Nok en ny, moralsk standard

Ikke minst biter det ikke på Trump selv. Han setter i stedet nok en ny standard for politisk moral når han misbruker sin posisjon for å vinne neste års presidentvalg. Presidenten har sagt at han ikke bryr seg om Joe Bidens valgkampanje, men at han bryr seg om korrupsjon. Og at Trump vil at Ukraina skal etterforske Joe Bidens forretninger i Ukraina for korrupsjon.

Åtte ganger nevnte han Biden under sommerens berømte telefonsamtale med Ukrainas nyvalgte president.

Trump ser ikke noe moralsk galt i det han gjorde. Motstanderene kan være så rykende uenig de bare vil.

Folk er faktatrøtte

En konsekvens av den dype splittelsen i USA, er utmattelse. Folk orker ikke mer, og stoler ikke på hverandre.

Dyp mistro mot dem som tenker noe annet enn deg selv, er dårlig nytt uansett hvilken politisk fløy du befinner deg på.

Det ser kanskje ikke slik ut når vi leser nyheter og følger med på TV-sendingene hvor det politiske dramaet utspiller seg. Men i skyggen av timelange direktesendinger ligger også apatien og faktatrøttheten.

13.000 løgner

I oktober, da Donald Trump hadde vært nesten 1.000 dager i Det hvite hus, publiserte Washington Post med en oversikt over 13.435 løgner eller feilaktige påstander fra ham. At muren mot Mexico skal bygges, hadde han sagt 218 ganger.

Listen over sjokkerende uttalelser er nærmest endeløs. Han er også anklaget for voldtekt og økonomisk bedrageri. Over 20 kvinner har anklaget ham for seksuell trakassering. Han flørter med ytre høyre, får heiarop av Ku Klux Klan-leder, han har stilt opp hos Alex Jones, en uhyre kontroversiell radiovert, som blant annet har hevdet at massakren på barneskolen Sandy Hook ikke skjedde.

Opptaket av Donald Trump som snakker om kvinner og «grab them by the pussy» er gjentatt så mange ganger at det ikke har kraft lenger. Og for tilhengerne var det aldri nok til å snu seg mot ham.

Det poenget understreket han selv da han sa: «Jeg kunne stått midt på fifth avenue og skutt en person, og ikke mistet noen velgere».

Øyenvitneskildringen

Helt siden Trump entret den politiske scenen har folk klødd seg i hodet og prøvd å forstå hvorfor amerikanerne valgte ham.

Utallige bøker, artikler, forskning, undersøkelser, debatter – og oppheta familiediskusjoner – handler om det samme: Boble. Ekkokammer. Mistro til hverandre.

Og: hvordan har vi kommet hit?

En som sluttet å lese nasjonale nyheter for et år siden, valgte å konsentrere seg om lokale saker i stedet. Til New York Times forteller han hvorfor han ikke orker å følge med. Han sier:

– Politikk er blitt som en øyevitneskildring. De står ved siden av hverandre, ser på det samme, men beskriver helt ulike ting.

Dette er en god beskrivelse av hvordan splittelse faktisk virker.

Lang dags ferd mot polarisering

USA har ikke plutselig blitt polarisert. Det har skjedd over lang tid. En årsak er at partiene spisset profilen i tiårene etter andre verdenskrig. Den ultrakonservative sørstatsfløyen blant demokratene gikk til republikanerne, for eksempel. USA-kjenneren Thor Steinhovden beskriver hvordan de ulike fløyene som før eksisterte i partiene, gjorde at det var plass til flere syn under samme tak. Det er det ikke lenger.

Det påvirker også hvordan man ser på hverandre, og det har blitt stadig mer negativt siden 1980-tallet. En undersøkelse fra Standford-universitetet viser hvordan demokraters og republikaneres gjensidige motvilje bare øker. Det viste seg i mer spesifikke saker, som at barnet ditt gifter seg med en som kommer fra det andre partiet. Negative stereotypier om hverandre, som trangsynt, hyklersk, egoist eller slem har økt kraftig helt siden 1960-tallet.

Ble overrasket over hvor skillet gikk

Det som overrasket forskerne i Stanford-undersøkelsen var at skillet ikke gikk på ideologi, men på hvilket parti man tilhørte.

Visstnok er demokrater mer slitne, mentalt utslitt og lei av det politiske klimaet. Men det viser seg at de har urovekkende lite kunnskap om hverandre.

Etter valget i 2016 var det flere sønderknuste demokratiske velgere som aldri hadde møtt noen som stemte på Donald Trump.

At alle vennene mener det samme som deg selv, utvider ikke horisonten til noen.
I sommer ble medlemmer av de to partiene spurt om hva de antar de andre tror på, og mener. Det viser seg at de ikke har peiling på hverandre. Hør bare:

– Hvor mange republikanere tror du mener rasisme fremdeles et problem i USA? Spørsmålet gikk til folk som stemte på Det demokratiske partiet. De gjettet 50 prosent. Svaret er 79 prosent. Republikanere ble spurt: – Hvor mange demokrater mener politiet stort sett består av dårlige folk. De sa halvparten. Svaret var 15 prosent. 
Denne undersøkelsen fant også ut at høy utdannelse ikke akkurat hjelper på å tro det rette om hverandre. For demokratene var det verst: Jo mer utdannet, dess mer feil tok de om et republikansk syn på samfunnet.

Kalkunene som får leve

Hvert år benåder den amerikanske presidenten en kalkun før Thanksgiving. «Benådningen» er en hyggelig stund, ikke bare for de heldige kalkunene, men for en smilende president, familie og mange fotografer. God stemning der det humres lett over politiske spøker som ikke støter.

I fjor var det kalkunene «Peas» og «Carrots» som fikk leve. Sjansen er stor for at USAs 45. president overlever riksrett også.

LES MER OM RIKSRETTSPROSESSEN MOT TRUMP: 
«Samtidig som riksrettshøringen mot Donald Trump ryster USA, tiltales Benjamin Netanyahu for bestikkelser og svindel i Israel. Begge undergraver demokratiet i sitt raseri mot «urettferdig behandling»

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar