Sjelden har en regjering gått så krevende budsjettforhandlinger i møte som regjeringen Solberg gjør denne høsten. Riktignok har de fire partiene greid å finne løsninger mange år på rad. Men dette er Frps første år etter bruddet med regjeringen. De mente de manglet gjennomslag. Hverken Frps sterke kvinne, Siv Jensen, eller partiorganisasjonen er innstilt på å gi ved dørene i høst.

Lang og krevende kravliste

Siv Jensen har allerede vært ute i media med en klar melding til regjeringen. Dette sier hun til Dagbladet: «Fremskrittspartiet vil sette seg hårete mål for hva vi vil ha gjennomslag for. Vi vil ha tydelige ambisjoner og en lang og krevende kravliste». Hun vil ha kutt i bistand og færre flyktninger. Frp krever dessuten lavere alkoholpriser.

LES OGSÅ: Frp til budsjettkamp om alko-avgifter - gir press mot KrF-hjertesak

Dette er ikke oppsiktsvekkende
 Frp-krav. Men det er interessant at Jensen har valgt å toppe kravlisten med akkurat disse sakene,
som også er svært sentrale saker for Venstre og særlig KrF. Dette er også de politiske områdene det har vært vanskeligste å løse gjennom mange års politisk samarbeid.

Rett inn i budsjettprosessen

Jensen sier til Dagbladet at hun håper partiets landsmøte ikke stiller ultimatum, men hun kan ikke garantere det. Uttalelsen kan synes som en ren trussel. Men det er slett ikke umulig at Frp kommer til å stille denne typen ultimatum. På grunn av korona-våren har partiet utsatt sitt landsmøte. Frps øverste organ
er dermed samlet etter at regjeringen Solberg har lagt fram høstens statsbudsjett.

Dermed kan Frps partiorganisasjon velge å komme med krav formulert som klare ultimatum, rett inn i budsjettprosessen. Dette har aldri skjedd før og vil kunne skape en helt ny og betydelig mer fastlåst situasjon i budsjettforhandlingene.

Noen må tape

Ofte blir enigheten i et statsbudsjett smurt med penger til et opposisjonsparti for å få støtte. Men ser vi på Frps viktigste krav innenfor flyktningpolitikken, bistand og alkoholpolitikken, vil ikke penge­bevilgninger være nok. Dersom Frp skal vinne i disse sakene, må Venstre og KrF tape.

I regjeringsplattformen ble de fire tidligere regjeringspartnerne enige om at Norge skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger. Men dette er en avtale Frp ikke lenger føler seg bundet av. Derfor vil det bli et tema i høstens forhandlinger.

Fra Oslo Frp er det kommet forslag om at Norge ikke skal ikke ta imot noen kvoteflyktninger fra FN i 2021. Det blir
videre foreslått at dette ikke skal kompenseres ved å øke annen immigrasjon i form av flyktninger, asylsøkere eller familiegjenforening. Forslag fra Oslo er formulert som et ultimatum og vil trolig ikke bli vedtatt i denne
formen på Frps landsmøte. Men det sier noe om holdningen i
deler av partiet, og ønske om å stille svært tøffe krav.

Dersom Frp skulle få gjennomslag for å kutte i antall kvote­flyktninger, ville dette være et tungt nederlag for både KrF og Venstre.

Vil kutte kraftig i bistanden

På samme måte har også Jensen pekt på bistand som et punkt der Frp ønsker endring, fordi partiet er lite fornøyd med regjeringsplattformen. I samme Dagblad-artikkel som er nevnt over, sier Jensen: «Vi har i alle disse årene måttet være med på å sette av 1 prosent av BNI til bistand. Det er langt unna Fremskrittspartiets politikk. For å si det forsiktig: Det er ikke gitt at vi blir med på dette under høstens budsjett».

Også dette punktet rammer særlig KrF. I KrF blir en-prosenten opplevd som urokkelig. Partiet har dessuten ansvar for norsk utviklingspolitikk. Det vil være et stort nederlag for partiet å tape kampen om bistandsmidlene, i en tid der koronaepidemien har ført millioner av mennesker under fattigdomsgrensen.

Høyres handlingsrom

For Høyre er hverken kutt i bistand og kvoteflyktninger et stort symboltap. Tvert imot kunne det vært en god justering for Høyre. Men for et styringsparti vil det være et nederlag å måtte legge bort viktige deler av plattformen denne regjeringen har lovet å styre på. Statsminister Erna Solberg har gjentatte ganger sagt at plattformen fortsatt ligger til grunn for regjeringens politikk. Det er hennes løfte både til Frp og sine to regjeringspartnere.

Det som likevel er den aller største utfordringen for Høyre i høst, er at budsjettforhandlingene vil vise fram avgrunnen mellom Høyres tre samarbeidspartnere. Etter at Frp gikk ut av regjeringen, har det framstått rimelig klart at et tett samarbeid mellom Frp på den ene
siden og KrF og Venstre på den andre, ikke har en lysende framtid. Høstens tøffe budsjettkamp vil sette dette ytterligere på spissen, trekvart år før valget. Dermed blir det tydelig at det ikke finnes et solid og slitesterkt borgelig samarbeid.

Solbergs krevende høst

Hvordan Erna Solberg vil manøvrere gjennom høsten, er det vanskelig å spå. Dersom Frp ikke får nok gjennomslag og forlater forhandlingene, kan det bli regjeringskrise. Dersom Venstre og KrF taper for mye, kan de bli liggende under sperre-
grensen.

For Frp er sjansene for å komme godt ut av høsten, større. Uansett vil Siv Jensen holde fast på at hun har presset hardt på for Frps politikk. Jensen har lite å tape på en knallhard linje.

LES OGSÅ:

Solberg og partnerne kan møte Frp-drama i årevis

Frp inn i tøff opposisjon etter oppbruddet

Berit Aalborg: Kompromissets edle kunst