Arbeidere som monterer solcellepaneler i Lamberts Bay i Sør-Afrika representerer det optimistiske bildet av et fremadstormende kontinent. Fornybar energi og stabil strømforsyning er blant forutsetningene både for et blomstrende næringsliv og et klima Afrika og verden kan tåle.

Det handler om å skape mange arbeidsplasser hvis verdens fattigste kontinent skal makte det økonomiske løftet som Kina har vært fremste eksponent for de siste tiårene. Innen 2030 er det beregnet at antallet afrikanere i arbeidsfør alder vil øke dramatisk, fra 705 millioner til nesten en milliard.

For å unngå at arbeidsledigheten skal øke, trengs det rundt 12 millioner nye jobber i Afrika hvert år framover. Altså én million nye jobber hver eneste måned.

LES MER: Nytt kappløp om Afrika

Mest uformelle jobber

Hvis trendene med jobbskaping fortsetter på dagens svake nivå, vil bare halvparten av den nye arbeidsstyrken finne arbeid, og mesteparten da i såkalt uformell sektor, ifølge African Economic Outlook 2019.

Uformell sektor innebærer gjerne lave og uforutsigbare inntekter, slitsomt arbeid, lange arbeidsdager og ingen pensjoner eller andre rettigheter. Det handler om alt fra skopussing og tuskhandel til salg av grønnsaker fra bakhagen.

For staten innebærer dette fortsatt svak skatteinngang, og dermed mindre midler til infrastruktur og velferdstilbud som utdanning og helse. Det er oppskriften på en fortsatt fattigdomsfelle.

LES OGSÅ: 10.000 skoler angrepet

Sør-Koreas industrieventyr

Den industrielle revolusjonen gav vestlige land et globalt velstandsforsprang, men siden har store deler av verden kommet etter. Et eksempel er Sør-Koreas systematiske industrisatsing etter Koreakrigen, som raskt hjalp befolkningen fra dyp fattigdom til velstand.

Global forflytning av industrivirksomhet handler gjerne om arbeidskraft som er billigere eller mer effektiv enn hos konkurrentene, men i tillegg trengs god infrastruktur, stabilitet og forutsigbare rammevilkår som tiltrekker seg investeringer.

Spørsmålet er om Afrika med sin unge befolkning nå kan bli det nye Kina, etter at kinesiske arbeidere har gjort store lønnshopp og ikke lenger er på billigsalg.

LES MER: Ber Norge lære av Kina

Pen økonomisk vekst

Utsiktene for Afrika i 2019 en økonomisk vekst på 4 prosent. Det er bedre enn det globale snittet, men langt bak Kina og India. Og når Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at seks av de ti landene i verden med sterkest vekst i år er afrikanske, er det gledelig, men det skjer fra et lavt nivå og inkluderer et land som Sør-Sudan der krig har ruinert økonomien.

Ifølge African Economic Outlook er det avgjørende at afrikanske land blir flinkere til å skape en «inkluderende vekst» som kommer flere til gode og skaffer flere arbeidsplasser. De mener industrien må lede veksten, fordi «industrialisering er en robust vei til raskere jobbskaping».

Og tendenser til industribygging finnes, inklusive kinesiske investeringer i land som Etiopia, Tanzania og Ghana. Ferske tall viser også at de utenlandske investeringene i Afrika sør for Sahara økte med 13 prosent i fjor.

Konkurranse fra industriroboter

Flere odds taler likevel mot et afrikansk industrieventyr. Industrien automatiseres og industriroboter blir stadig billigere, slik at de gjør jobben rimeligere enn selv lavtlønte arbeidere.

Dermed svinner behovet for store, arbeidsintensive produksjonsbedrifter. Harvard-økonomen Dani Rodrik er blant dem som peker på at utviklingsland nå mister muligheter til industrialisering på et mye lavere inntektsnivå enn erfaringene fra tidlig industrialisering tilsier.

Industri «uten fabrikkpiper»

Men om robotisering vil hemme arbeidsintensiv industrivekst, kan digitalisering og annen ny teknologi effektivisere nærings- og samfunnsliv. Afrikanere flest har en mobil der apper kan forbedre alt fra offentlige tjenester til transport, og mer effektivt koble sammen selger og kjøper.

Det kan for eksempel gjelde jordbruksvarer, der en nigeriansk bonde regner med et svinn på hele 50 prosent før varene når markedet. Da handler det også om behov for bedre veier og lagringsmuligheter.

I dag får under 5 prosent av nykommerne i det afrikanske arbeidsmarkedet jobb i industrien. Mesteparten av veksten vil nok fortsatt måtte skje via tjenester samt industri «uten fabrikkpiper», som den voksende turistindustrien, blomsterproduksjon og mer effektivt landbruk.