Nyheter

Etter 12 år som direktør i det statlige investeringsselskapet Norfund overlater Roland om få uker roret til Tellef Thorleifsson. Før han går fra borde kaster Roland en brannfakkel inn i bistandsdebatten:

– Det er en kraftig skjevhet i dagens norske bistand. En altfor liten andel av bistandsmilliardene går til tiltak som skaper arbeidsplasser i sør. På slutten av 1970-tallet gikk rundt 30 prosent av vår bistand til næringsutvikling i bred forstand. Nå går bare 4 prosent av bistanden til dette, sier Roland.

LES MER: Vil gi mer kontantstøtte

Etterlyser industri

I en kronikk i Aftenposten retter Roland og den britiske «bistandsguruen« Paul Collier sterk kritikk mot den såkalte bistandsindustrien, som de mener er «opptatt av alt annet enn å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser», blant annet i Afrika sør for Sahara.

– Veldedighet og empati ligger heldigvis i menneskets natur, men skal et land komme ut av fattigdom må det primært skapes industri og arbeidsplasser. Det tragiske er at det går gal vei. Både norske og øvrige vestlige næringsrettede investeringer synker i Afrika sør for Sahara, sier Roland.

Norges eksempel

Norfund-direktøren bruker den sterke industribyggingen i Norge for et hundreår siden som eksempel på hvordan et land kan løfte seg opp fra fattigdom.

– Ryggraden i vår utvikling var å bygge ut infrastruktur, veier, kraftverk og industri. Vi brukte de store pengene på å skape virksomhet som gav mange arbeidsplasser. Det igjen gav staten økte skatteinntekter, som så ble brukt til å bygge velferdsstaten. Dette perspektivet har forsvunnet i vestlig bistand, sier Roland.

Han mener det blir umulig å nå FNs ambisiøse bærekraftsmål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, med mindre bistanden i langt større grad blir brukt som katalysator for at næringslivet skal kunne investere mer i sør.

LES MER: Erdogan øyner muligheter

Ingen «blå» endring?

– Næringsvennlige Høyre styrer utenriks og bistand snart på sjette året. Har bistanden blitt mer næringsorientert?

– De har fortsatt den positive opptrappingen av midler til Norfund, men utover det er det ikke store forskjellen, sier Roland.

Han understreker at han ikke ber for sin syke mor. Året før han ble direktør for 12 år siden hadde Norfund 375 millioner kroner i kapitaltilførsel. Nå er dette mer enn firedoblet til 1,7 milliarder kroner.

– Poenget er at næringssatsingen skulle vært mye bredere enn bare økte midler til Norfund, også for å skape mer effektivt landbruk i sør. Og jeg har i årevis etterlyst en statlig garantiordning så norske private aktører kunne investert mye mer i fornybar energi i sør.

LES MER

Roser Kina-satsing

De siste dagene har Forum for kinesisk-afrikansk samarbeid (FOCAC) i Beijing kommet med signaler som klinger godt i Rolands ører. Kinas president Xi Jinping sier landet vil sette av et beløp tilsvarende 500 milliarder kroner til bistand, lån og investeringer på det afrikanske kontinentet.

LES MER: Afrikansk felttog

I tillegg vil afrikanske utviklingsland ifølge Xi slippe å nedbetale deler av gjelden til Kina.

– Kinas store satsing i Afrika er helt riktig. Kina bidrar så disse landene kan gjøre som Norge da vi vokste ut av fattigdom. Kina har selv i løpet av to-tre tiår maktet å få 600–700 millioner kinesere ut av dyp fattigdom, påpeker Roland.

Milliardlån til infrastruktur

Kinas omstridte Belt and Road-initiativ har vært hovedtema for årets FOCAC-møte, med deltakelse fra en rekke afrikanske statsledere. Kina har allerede lånt milliarder av dollar til land i Asia og Afrika til veier, jernbane, havner og andre store infrastrukturprosjekter.

LES MER: Besværlige Kina

Utenfra blir det kritisert at Kina i stor grad bruker kinesiske arbeidere, at lånene kan skape en slags nykolonialisme med afrikansk gjeldsavhengighet, og at Kina i sin jakt på råvarer og fotfeste på kontinentet verken stiller krav til demokrati eller menneskerettigheter.

– Deler av kritikken er berettiget, og det er ingen tvil om at Kina også følger strategiske egeninteresser, men det store bildet er positivt, sier Norfund-direktøren.

Gir Afrika flere valg

Roland sier at Kinas satsing betyr at tidligere bistandsavhengige afrikanske regjeringer ikke lenger er like tvunget til å stå som tiggere overfor verdenssamfunnet:

– De har nå flere partnere å velge mellom. Det gir dem økt makt til å følge den politikken de selv ønsker for sine land, sier Roland.

Han er kritisk til at Vesten med sin synkende interesse for å investere i Afrika nærmest overlater kontinentet til Kina.

LES MER: May og Merkel i Afrika

Taper ideologisk kamp?

– Vesten blir dramatisk marginalisert og blir mindre hørt på i sør. Vestlige land taper kampen både om troen på demokrati og viktigheten av menneskerettigheter, med mindre vi adresserer de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdommen i disse landene. Slik svekkes Vestens muligheter i den globale, ideologiske verdikampen, advarer avtroppende Norfund-direktør Kjell Roland.

Han ser imidlertid en mulig holdningsendring på gang, etter at Frankrikes Emmanuel Macron, Tysklands Angela Merkel og Storbritannias Theresa May på nylige turneer i afrikanske land har signalisert vilje til økte investeringer og mer samhandel med kontinentet.