Hvorfor le? Trump har jo helt rett

Det får selvsagt et komikkens skjær over seg når en amerikansk president bruker talerstolen i FNs hovedforsamling til uhemmet selvskryt av de eksepsjonelle resultatene hans administrasjon har oppnådd på langt under to år, som så blir møtt med latter fra resten av verden, snarere enn den applausen han er vant til fra sine kraftpatriotiske taler om America first.

For i salen satt ikke nasjonalt orienterte republikanske velgere som beundrer populisten som har lovet å drenere den illeluktende sumpen i Washington, som han mener setter egne privilegier, fri verdenshandel og globale klimaavtaler foran hensynet til arbeidsplassene og velferden til den jevne amerikaner.

LES MER: Kan bli mye verre

Trumps isolasjonisme

I salen satt derimot statsledere med sterk bekymring over en isolasjonistisk amerikansk president, som på under to år har snudd opp ned på bildet av USA som en forutsigbar alliert og forkjemper for grunnleggende liberale verdier:

• Han har varslet at USA trekker seg fra Paris-avtalen som utgjør det globale rammeverket for å bremse verdens utslipp av klimagasser.

• Han har skrotet Obamas «Clean Power Plan» og gitt tommelen opp for økt produksjon av «rent og vakkert» amerikansk kull. Rundt 70 vedtatte klima- og miljøtiltak blir nå forsøkt reversert av Det hvite hus og det republikanske flertallet i Kongressen

• Han har trukket støtten til atomavtalen med Iran, sådd tvil om Nato-prinsippet om at angrep på ett medlem er et angrep på alle, og truet nylig med å gå ut av Verdens handelsorganisasjon (WTO).

LES MER: Begraver Osloavtalen

• Han har trukket USA fra flere handelsavtaler og startet en handelskrig ikke bare med Kina, men også med EU og flere andre allierte land. Samtidig er amerikansk bistand og støtte til mange FN-organisasjoner kuttet, blant annet til FN-organisasjonen for palestinske flyktninger.

• USA har også trukket seg fra FNs menneskerettighetsråd og fra en FN-avtale om migranter og flyktninger, og Trump vil stramme kraftig inn på mulighetene til å søke asyl i USA.

LES MER: Frykten for den dype staten

USA mister venner

Listen er lenger, og hovedinntrykket er at Trumps politikk er i ferd med å etablere et USA som isolerer seg fra verden og distanserer seg fra tradisjonell venner. Motsatt snakker presidenten ofte beundrende om autoritære ledere som Vladimir Putin, Xi Jinping og Kim Jong-un.

Trump avviste i talen i New York ideen om globalisering, mens han derimot «omfavnet doktrinen om patriotisme rundt om i verden». Det er en doktrine som fort kan få et ubehagelig brunskjær med islett av det hvitpigmenterte, slik Polen og Ungarn er eksempler på i vårt europeiske nabolag.

Ganske typisk for Trumps aggresjon mot internasjonale ordninger var nye angrep på så vel FNs menneskerettighetskommisjon, Den internasjonale straffedomstolen og FNs globale migrasjonsavtale. Fra FNs talerstol nærmest skrøt Trump av at USA ikke vil delta i noen av disse.

Svekker myk makt

Selv tradisjonelle USA-støttespillere som en norsk statsminister fra Høyre, kaller det en feilslutning når Trump sier han er mer opptatt av at folk er lojale mot sitt eget land, enn av globalisering og felles multilaterale løsninger.

LES MER: Røed Isaksens bekymring

Norge og andre allierte frykter et USA på vei bort fra sin tradisjonelle støtte til en verdibasert internasjonal orden. Riktig nok er det en tendens til å idyllisere USAs realpolitikk og rolle som verdens politimann- som alltid har dreiet seg om amerikanske interesser først – men USA har samtidig representert en mykere makt som har vært tiltrekkende.

Det handler om alt fra en globalt fengende populærkultur, til vilje til å stå opp for noen grunnlegende demokratiske og menneskerettslige prinsipper, idealer som er under angrep i Trumps mer innadvendte USA. Selv nedskalert amerikansk bistand blir nå benyttet til belønning eller straff ut fra mottakerens evne til å gjøre som USA vil.

G7-fadesen

Et eksempel på Trumps uforutsigbarhet var da han i sommer holdt på å velte hele G7-toppmøtet i Quebec i Canada. Allerede før møtet opprørte han de andre landene i gruppen da han innførte en kraftig tolløkning på import av aluminium og stål også fra dem, samtidig som han mente det igjen var på tide å invitere Russland tilbake i det gode selskap.

Det toppet deg da Trump forlot G7-møtet før det var ferdig og trakk støtten til det ferdigforhandlede sluttdokumentet, etter å ha kalt Canadas statsminister Justin Trudeau «svært uærlig og svak».

Slik har Trump gjort seg ut med den ene nære allierte etter den andre, inklusive Tysklands Angela Merkel, Frankrikes Emmanuel Macron og Japans statsminister Shinzo Abe, der sistnevnte er parkert på sidelinjen i det sensitive Nord-Korea-spørsmålet.

LES MER: Demokratiet under angrep

Kortsiktig skryteliste

Trump skrøt fra FNs talerstol over vekst i økonomien, rekordhøye aksjeverdier, redusert arbeidsløshet, skattekutt og et grensegjerde under bygging mot Mexico, slik at USA er «sterkere, sikrere og rikere land enn da jeg tiltrådte for mindre enn to år siden».

Noe av dette riktig, men Trump er for opptatt av kortsiktig gevinst. På sikt vil mye av hans polariserende og proteksjonistiske politikk svekke både USAs globale rolle, og grunnlaget for USAs og verdens velferdsvekst.