Kommentar

For mange kyrkjer?

I kommunen der eg vaks opp, er det i gjennomsnitt 500 innbyggjarar for kvar kyrkje. Er det for mange gudshus?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er det noko som gjev signatur til heimbygda mi Indre Hafslo i Sogn, er det kyrkjene. Ja, vi har faktisk to.

Inntil for få år sidan hadde vi rett nok to postnummer, så det var to bygder. Men mellom Fet kyrkje og Joranger kyrkje er det berre litt over to kilometer. Ingen av dei vert fortrengt av noko bensinstasjonsskilt, slik Vårt Land denne veka rapporterte om frå Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Det er ikkje lett å finne nøyaktig svar på kvifor vi har to kyrkjer. Joranger kyrkje, den minste med sine 60 sitjeplassar, blei opna i 1660. Fet kyrkje med 220 sitjeplassar, vart bygd i 1894. Men det var den tredje kyrkja på staden. Ei lita stavkyrkje vart reist på 1200-talet. I 1650, rundt tida då Joranger kyrkje vart bygd like ved, vart ho riven og erstatta med ei tømra kyrkje. Drygt 200 år etterpå – i ein aktiv kyrkjebyggperiode – blei ho erstatta med dagens kyrkje.

LES OGSÅ: Nå kan vi ikke bare spå fremtiden – vi kan endre den

Sterkt

Eg har eit sterkt forhold til båe kyrkjene. I Joranger døypte vi vår eldste. Ved den kyrkja ligg morsslekta gravlagt. I Fet kyrkje vart eg både døypt og konfirmert, her gjekk eg første gong til nattverd. Kvar gong eg som ung mista taket i preika, fall augo på den kring 400 år gamle altertavla og bokstavane på den. Ved denne kyrkja ligg farsslekta og foreldra mine gravlagt.

Desse to kyrkjene blir sett på som éi kyrkje når gudstenestelista blir sett opp. Dei deler på gudstenestene som presten skal ha i bygda. Det er eit stort puslespel.

Luster kommune med 5.000 innbyggjarar har heile ti kyrkjer som er i bruk til dagleg. I tillegg kjem klenodia Urnes stavkyrkje og ei gamal kyrkje i kommunesenteret, som Fortidsminneforeningen har overteke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kommunen er rett nok svært stor – større enn Vestfold fylke i areal, med fleire bygder som ligg både tre og fire mil unna kommunesenteret. I hundreåra då folk tok seg fram til fots eller med hesteskyss, var det svært viktig med nærleik til gudshusa.

I sommar sat vi ein gjeng ei kveldsstund og snakka om dette. Inntil for kort tid sidan hadde kommunen tre prestar på dei ti kyrkjene. Men sjølv om folketalet er det same, har Bjørgvin bispedøme teke vekk den eine presten. Like mange kyrkjer har altså no to prestar til gudstenestene. Og når Fet og Joranger seg imellom skal dele på «ein bit av» presten, blir det endå lenger mellom kvar gudsteneste i desse to kyrkjene.

LES OGSÅ: Ber ungdom gi bort ti prosent av det de tjener

Umålt vegg

Kvar gong eg er på grava til foreldra mine, ser eg ein velstelt kyrkjegard. Men eg ser også den kyrkjeveggen som skulle vore måla. Det er skjerpa kamp om både presteressursar og vedlikehaldsressursar. Situasjonen er endå vanskelegare i kommunar utan kraftinntektene som min heimkommune har.

Så prata vi altså og var samde om at ti kyrkjer i praksis er for mange. Den vidstrakte kommunen kunne, sidan bilen trass alt ser ut til å vere komen for å bli, klart seg med – blei vi samde om – tre færre kyrkjer. Så plukka vi ut tre.

Ingen av oss vil ta til orde for å leggje dei ned. For kva skal skje med dei? Det blir kamp om slikt i byar, som i Oslo, der kyrkjer er leigde ut til andre kyrkjesamfunn. I Europa blir bykyrkjer gjorde om til pubar og restaurantar. I eit norsk bygdelag er situasjonen heilt annleis enn i både Oslo og London.

LES OGSÅ: Kirken opplever medlemsras etter ny utmeldningstjeneste på internett

LES OGSÅ: Slik var religionsdebatten i Arendal

Reiv kyrkjer

Bygdefolk har eit sterkt forhold til kyrkjene sine. Ved kvar einaste kyrkje i heimkommunen min er det kyrkjegard – heilt ulikt i hovudstaden. Det er uråd å tenkje seg noko anna eit kyrkjebygg i min heimkommune kan nyttast til. Det finst verken katolikkar eller pinsevener som kan leige ei kyrkje eller tre.

I eldre tider reiv dei kyrkjer. Men det var for å setje opp ei ny, som då Fet kyrkje blei reist, ikkje for å bli kvitt ein utgiftspost. Skal verdas ­rikaste land rive kyrkjer for å ta att eit enormt etterslep i vedlikehald? Eller skal lokalsamfunn ikkje berre vere med på å spleise på presten, slik det er døme på, men også ta meir ansvar for kyrkjebygg?

Dei fleste kyrkjene er ikkje verna. Dei fleste er i aktiv bruk. Og raskt kjem vi inn i debatten om kva og kven som konstituerer folkekyrkja:

Er det den flokken som regelmessig møtest til gudstenester? Eller er det dei mange som vil ha kort veg til slektsgravene? Blir diskusjonen avgjort av kven som stiller opp den dagen kommunen eventuelt snører att pengesekken?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar