Idlib ligger nord i Syria, like ved grensen til Tyrkia. Da den syriske hæren erobret Aleppo og Raqqa, ble IS-krigere og andre jihadister gitt fritt leide til Idlib. Det lettet litt på den uutholdelige situasjonen for de sivile begge steder at jihadistene ikke kjempet til siste mann, men trakk seg ut. Men resultatet er at minst 30.000 opprørskrigere nå er samlet i Idlib - og denne gangen finnes det ingen steder de kan rømme til.

LES MER: Våre feil, våre krigere

Terroristsamling

Dermed har Idlib antagelig den største samlingen terrorister i hele verden. Ikke alle 30.000 er jihadister - opp mot tredjeparten hører til det som er igjen av Den frie syriske hæren og tyrkisk-kontrollert gerilja. Den sterkeste gruppen er Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som før het Nusra-fronten og før det var Al-Qaedas syriske gren. Det er de som nå styrer Idlibprovinsen.

I Idlib bor det også 3 millioner sivile. En million er barn. Av hensyn til dem hadde Russland og Tyrkia forhandlet fram en såkalt de-eskaleringssone. Men siden i vår har syriske styrker, støttet av Russland, satt i gang en offensiv for å ta den siste delen av Syria som er opprørskontrollert. Dermed er sivilbefolkningen kommet i fare. De siste ukene er det kommet meldinger om bombing av skoler og sykehus, og mange hundre tusen mangler nå mat og vann. Mandag 22. juli ble 39 sivile drept da russiske fly bombet en markedsplass.

Donald Trump ba Putin om å ta det pent i Idlib da de to møttes på G20-møtet i juni. Selv om den amerikanske regjeringen gjerne ser at terroristene blir uskadeliggjort, synes de fornøyd med at de er holdt i kontroll innenfor et begrenset område, hvor USA er ikke direkte involvert.

LES MER: Aleppo er bare ­begynnelsen

Tyrkia

Men USA har likevel interesser i området. De støtter den kurdiske YPG-militsen, som holder et område mellom Idlib og den tyrkiske grensen.

Tyrkia ser på en kurdisk stat i dette området som en trussel, siden de også har kurdere på sin side av grensen. Tyrkia er også redde for at en syrisk offensiv mot Idlib vil føre til en flyktningestrøm mot Tyrkia. Det er også fare for at mange terrorister kan blande seg med flyktningene.

Tyrkia har lenge hatt planer om å gå inn og etablere det de kaller en sikkerhetssone i det nordlige Syria. Hensikten er dobbelt: De vil sende syriske flyktninger tilbake fra Tyrkia til denne sonen. Og de vil utrydde den kurdiske militsen.

Erdogan har så langt latt være å iverksette disse planene, fordi det vil bringe ham i konflikt med USA. Men med de stadig forverrede relasjonene mellom Tyrkia og USA, kan det hensynet komme til å telle mindre.

Putin med nøkkel

Tyrkia har akkurat fått russiske S-400 raketter til heftige protester fra USA. Disse rakettene kan også brukes i en offensiv i Syria. Det ville gjøre forholdet til USA enda dårligere. Men rakettkjøpet signaliserer at Erdogan nå stoler mer på Putin enn på Trump.

Dermed blir Russlands Putin nøkkelfiguren i utviklingen. Tyrkia våger neppe å gå til aksjon i Syria uten en form for forståelse med Putin. Bashar Assads styrker har på sin side ingen sjanse til å ta tilbake Idlib uten russisk flystøtte. Om han virkelig skal erobre Idlib, trengs kanskje også russiske bakkestyrker.

Erdogan og Putin har stadig nærmet seg hverandre, og det er trolig de to som kommer til å avgjøre hva som skjer i tiden som kommer. Den siste store aktøren i Syria, Iran, holder seg unna Idlib, som de ikke betrakter som sitt interesseområde.

LES MER: Hvor skal de kristne bli av?

Prekært

En full offensiv mot Idlib vil trolig bli et enda verre helvete enn erobringen av Aleppo for de sivile. Men selv om offensiven lar vente på seg, er deres situasjon likevel prekær. De styres av beinharde jihadister, som ikke står stort tilbake for IS i brutalitet. De er utsatt for stadige bombetokter og skyting, og forsyningssituasjonen begynner å bli vanskelig.

Den åtte år lange krigen i Syria har kostet en halv million mennesker livet (anslagene varierer fra 400.000 til 600.000). Omtrent halvparten er sivile. Men det er fortsatt ikke slutt. Idlib kan ende opp som den verste av tragediene som denne krigen er så full av.

Russland, Tyrkia og USA burde kunne samarbeide om å finne en løsning som hindrer at situasjonen i Idlib ender opp i et blodbad. Men mye annet har høyere prioritet, og akkurat nå er det Irankrisen som dominerer. Det lover dårlig for de sivile i Idlib.

LES MER: Presten som elsket islam