Nyheter

Hvor skal de kristne bli av?

Syria og Irak er i ferd med å bli oppdelt etter etnisitet og religion. Hvor skal da de kristne gjøre av seg?

Denne julen ble det igjen holdt messe i Karakosh, som ble befridd fra IS for en måneds tid siden. Men de kristne våget ikke å bli i den raserte og plyndrede hjembyen. Etter messen vendte de tilbake til Erbil i de kurdiske områdene, der de lever som flyktninger.

LES MER: Derfor blir de kristne glemt

Ninivesletten, som området rundt Mosul gjerne kalles, var i sin tid et kristent kjerneområde i Irak. Men vil de kristne våge å vende tilbake etter at IS er jaget vekk?

– Hva er poenget med å komme tilbake dersom en ny gruppe kommer og tvinger oss vekk, eller noe verre enn det. Vi trenger noe tydelig som forteller oss at vi vil bli trygge, sier en nonne fra Karakosh, søster Diana til Christian Broadcasting Network (CBN).

Mens Alhan Mansour fra samme by forteller Christian Today at han kommer til å prøve å komme seg til utlandet.

– Det er hardt å forlate alle minnene, men jeg tør ikke å bo her lenger, sier han.

Kristen stat.

Representanter for de assyriske kristne har tatt til orde for opprettelse av en egen sikkerhetssone for de kristne i dette området. En liten kristen militsgruppe som kaller seg Ninives Beskyttelsesenhet er blitt dannet med støtte fra det irakiske militære. Det er første gang de kristne har egne militærstyrker.

LES MER: Tror ikke kristne kommer tilbake

Den gangen Saddam Husseins regime falt, ble det lagt planer for opprettelse av en assyrisk, kristen stat på Ninivesletta. Men ingen støttet disse planene, heller ikke USA. De ville holde Irak samlet.

Tanken om et eget område for kristne er en refleks av det krigen er i ferd med å skape i både Irak og Syria: En oppdeling i områder etter religion og etnisitet, med tilhørende etnisk rensing av de ulike områdene.

Først og fremst handler dette om en oppdeling i områder for sunni, sjia og kurdere. Men minoriteter som de kristne og jezidiene er redde for å bli ofre i denne prosessen.

Er det mulig å gi de kristne tro på at de i framtida vil få den beskyttelsen de til nå har manglet?

Saddam og Assad.

Syria og Irak er et lappeteppe av ulike etniske og religiøse grupper. Statsgrensene ble fastlagt av kolonimaktene under første verdenskrig, og statene har egentlig ingen naturlig nasjonal identitet.

LES MER: Kolonimaktene la grunnlaget

Den pan-arabiske nasjonalismen som rådde grunnen fram til 1960-tallet prøvde å skape enhet over nasjonsgrensene, blant annet en union mellom Egypt og Syria. Saddam Hussein i Irak og Hafez Assad i Syria bygde på Baath-ideologien, i et forsøk på å skape en nasjonal identitet. De var begge brutale diktatorer. De ga kristne viktige posisjoner, og de la vekt på å holde nede islamistene - vel vitende at forsøk på å skape islamske stater ville føre konflikter som kunne oppløse staten.

Og da Saddam Hussein ble felt, skjedde nettopp det i Irak. Tidligere undertrykte sjiamuslimer fikk makten og presset sunniene tilbake - mens sunnigrupper slo tilbake med terroraksjoner mot sjiaområder i og utenfor Bagdad. I Mosul står nå sunnidominerte IS mot sjiadominerte styrker som prøver å ta byen.

Opprøret mot Assad i Syria er også i ferd med å oppløse Syria etter religiøse grenser. Assad - som selv tilhører sjiasekten alawittene - har fått støtte fra Iran og Hizbollah, mens sunnier dominerer opprørersiden.

De kristnes plass.

Mange ser en framtidig løsning i opprettelse av forholdsvis selvstyrte områder innen statene for ulike etniske og religiøse grupper - slik kurderne allerede har oppnådd i Irak.

Og da blir spørsmålet hvor de kristne skal finne sin plass. Må de også satse på å få et eller flere selvstyrte områder? Hvem skal i så fall forsvare dem? Om det blir vestlige styrker, risikerer de kristnes områder å bli stemplet som en moderne versjon av korsfarerstater, noe som kan skape øket fiendtlighet mot de kristne.

Andre håper at det finnes en mulighet for å finne tilbake til en sameksistens som ligner det som preget både Syria og Irak for et par tiår siden. Den kaldeiske erkebiskopen i Erbil er blant dem som nødig vil gi opp troen på et multireligiøst samfunn.

LES MER: Denne presten elsket islam

– Vi trenger en prosess av forsoning i hele det irakiske samfunnet og med innbyggerne på Ninivesletten. For om man går fra å være offer til å gjøre andre til offer, vil det ikke bli fred og stabilitet, sier han til CBN.

Kan de kristne virkelig våge å tro på en framtid i Syria og Irak? Er det mulig å gi dem en tro på at de i framtida vil få den beskyttelsen de til nå har manglet? Hvis vi ikke kan gi dem noe slikt, er det fare for at spådommene om kristendommens død i dette området går i oppfyllelse.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter