Fredag 31. august 1945 så en ny norsk dagsavis dagens lys. Den het «Vårt Land», og hadde et vikingskip med norsk flagg som seil som varemerke. Hovedoppslaget var «Quisling påstår han får umenneskelig behandling», etterfulgt av nyheter om funn av en massegrav i Nannestad, brødrasjonering og Arbeiderpartiets landsmøte. Midt på forsiden tronet diktet «Norge i våre hjerter!» av Nordahl Grieg.

Det var en god forside, men den kom etter mye intern strid og ekstern motgang. Avisen var sterkt forsinket, og prosjektet om en ny kristen dagsavis var ikke overraskende preget av store interne motsetninger. En strid om kinoannonser og en påfølgende tragisk flystyrt fikk store konsekvenser for avisens profil. Spesielt interesserte anbefales å lese «I strid siden freden», bokens som ble gitt ut til Vårt Lands 50-årsjubileum.

Denne gangen blir det ingen bok

Det blir heller ingen stor feiring. Da planene var lagt for jubileet rammet pandemien Norge. På kort tid måtte vi flytte legge om til hjemmeproduksjon av avisen, og hele avisens produksjon måtte legges om for papiravisene skulle nå de få flyene som gikk. Samtidig forsvant store inntekter for avisen. Det var en krevende tid, og ingen god idé å samle de store folkemengder.

Vår markering blir dermed som alle feiringer og markeringer dette året: Svært neddempet. Men et jubileum er alltid en god anledning til å gjøre opp regnskap, og se framover. Oppfyller avisens sitt oppdrag? Hva er egentlig dette oppdraget? Og hvordan skal det oppfylles i nye 75 år?

For å starte med det viktigste

Hvorfor gir vi ut Vårt Land? Eller som jeg av og til spør meg etter en dag full av møter, eposter, budsjetter og administrasjon: Hvorfor jobber jeg her?

Hvis jeg ser for meg et samfunn og en offentlig samtale uten Vårt Land, trer svaret ganske klart fram. Uten Vårt Land hadde vi ikke hatt en kompetent, ikke-sensjonalistisk, bred offentlig samtale om religion og verdier. Kristendommen, både som felt og ideologisk utgangspunkt, hadde blitt forvist til de smale publikasjonene. Det hadde vært dumt for all slags religion, og ikke minst for kristendommen, som står så sentralt for svært mange i Norge. Men det hadde også være dumt for offentligheten, sivilsamfunnet og politikken.

For vi mener faktisk at vårt kall er å bringe kristne verdier ut i storsamfunnet. Vi tror kristendommens verdier, visdommer og fortellinger er gode steiner å bryne seg mot, ikke bare for kristne, men for alle.

Debatten om hva kristne verdier er har gått høyt i et firesifret antall år, og ingen har blitt helt enige om svaret. Nestekjærlighet og livets ukrenkelighet (selv om kristne ikke er helt enige om hvor grensen for abort bør gå) er vel det nærmeste en kommer konsensus her. Men for en avis trenger det ikke være så veldig komplisert: Det er å stille det banale spørsmålet What Would Jesus Do? til det meste som foregår.

Hva ville Jesus gjort? Det er et godt journalistisk program. En god kristen avis må tørre å si nei til populismens fristelse, og stå opp for dem Jesus sto opp for: De fattige, de forhatte og utstøtte, de prostituerte, de som livet har brutt sammen for. Nestekjærligheten er et ypperlig utgangspunkt for god nyhetsjournalistikk – kristen eller ikke. Vi har valgt å kalle det verdibasert journalistikk. «Verdibasert» er et stort og ullent ord, men la oss være konkrete. Da Norge stengte ned i våres hadde vi i Vårt Land-redaksjonen ett fokus: Hvordan går det med de sårbare gruppene? Hva skjer med barn som sliter med rus og vold hjemme når de ikke har en skole å gå til? Vår journalistikk endret den offentlige samtalen, og flyttet politikernes fokus. Det er vi stolte av, og det viser behovet for en avis med vårt utgangspunkt.

Et kristent land

Den norske staten er på sett og vis sekulær. Men det norske samfunnet er det ikke: Rundt oss bobler det av ulike livssyn, verdisystemer og religioner. Det er ikke selvsagt at Norge har falt ned på et religionsåpent samfunn med en aktivt støttende religionspolitikk – i mange vestlige land ser det helt annerledes ut. Kristendommen i Norge nyter svært godt av denne brede politiske konsensusen – den har sikret kirkene en fortsatt sentral plass i det norske samfunnet, også etter skillet mellom stat og kirke.

Imidlertid er ikke dette støttende og åpne politiske klimaet fredet. Det står allerede under et visst press, og flere interessegrupper i samfunnet ønsker å gi religion mindre rolle og mindre penger. Akkurat nå rammer det islam hardest, men de samme holdningene finnes også overfor kristendommen.

I en slik situasjon er Vårt Land viktig som samfunnsaktør. Vi viser fram hva som finnes, både av godt arbeid og tvilsomme hendelser. Vi legger til rette for og skaper debatt, mellom dem som er innenfor og dem som står utenfor. Vi vier de religiøse fellesskapene – spesielt de kristne – en oppmerksomhet og en kjennskap ingen andre redaksjoner kan matche. Slik stimulerer vi fagmiljøer, organisasjoner, trossamfunn og debatt. I et land med så sterke kristne tradisjoner er alle – ikke bare de kristne – men alle, tjent med det.

Vi skal plage samfunnet med kristendom, og kristendommen med samfunnet. Vi ønsker å holde samtalen om de kristne verdiene levende i storsamfunnet, ikke bare i kirken. Humanetikere og andre skal ikke alene få definere hvilke verdier som skal være allmenne.

Også religionsjournalistikken må ha et verdimessig utgangspunkt. Da kan vi ikke bare skrive om alt det positive som skjer i Kirke-Norge, konfliktene og problemene må også frem i lyset. Også kristne må også bli minnet om de kristne grunnverdiene. Det er ikke alltid så lett å huske på hensynet til de svakeste og legge nestekjærligheten til grunn i alt når en selv sitter med makten.

Vi må nå enda bredere ut

Men når vi ut? Preker vi kun til de allerede frelste? Vårt Land har en bred oppslutning i det kristne Norge, både blant liberale og konservative. Etter giganten NRK er Vårt Land det mediehuset aktive kristne har mest tillit til viser en undersøkelse gjennomført av Dagen. Vårt Land er i kraftig vekst, og lyttes til av sentrale beslutningstagere. Men det er ingen tvil om at opplag og lesertall er for lave til at vi kan krysse av bestått bak «bringe kristne grunnverdier ut i storsamfunnet».

Derfor rigger vi nå avisen for ytterligere digital vekst. Vi bygger magasin og vi bygger forlag. Vi lager podcast, og satser i sosiale medier. Denne høsten går det også mye energi med til å planlegge det som kan bli avisens største sprang siden førsteutgaven for 75 år siden: En kristen tv-kanal som hele det kristne Norge vil kunne vedkjenne seg og være stolte av. Da vil Vårt Land nå bredere ut med vårt unike prosjekt.

Godt alternativ når dørstokkmila blir for lang

Det er modige planer, og dette er ikke noe Vårt Land kan løfte alene. En slik kanal vil kreve stor vilje fra kristne norske trossamfunn og organisasjoner. Men behovet er der. Nedstengningen av Norge viste oss at det er stor interesse for godt religiøst tv-innhold i Norge. En halv million nordmenn går i kirken jevnlig. I medlemsmassen til det norske kirke, som har 70 prosent av befolkningen som medlemmer, ber over halvparten av medlemmene til Gud. En kristen tv-kanal kan være et godt alternativ når kirkedørstokkmila blir for lang.

Det er i skrivende stund fortsatt usikkert om det er økonomisk bærekraft i et slikt prosjekt. Vårt arbeid har involvert mange ressurspersoner og organisasjoner, og da var det naturlig å offentliggjøre planene før endelig lansering. Da blir det litt fallhøyde, men vi sier bare: «No pain, no gain». Hvis det ikke er grunnlag for en slik satsing har vi andre spennende planer å gå løs på.

Velorientert, velskrevet og allsidig

For vår strategi er klar. Vi skal lage en kristen avis for et kristent land. Og vårt mål er å oppfylle utfordringen vi fikk vi for 75 år siden fra Ronald Fangen, den mest markante av alle Vårt Lands grunnleggere.

«Bladet må være så godt, så saklig, så velorientert, velskrevet og allsidig at folk blir nødt til å lese det – enten de betrakter seg som kristne eller ikke».

LES MER:

Vårt Land vurderer å etablere tv-kanal med en tydelig kristen profil

Slik blir Vårt Land laget under korona-krisen

Vårt Land fortsetter å vokse: – Jeg er overraasaket over hvor kraftig veksten har vært

Fall i pressestøtta for dei kristne dagsavisene: – Det er vanskeleg å forsone seg med