Torsdag kveld forrige uke satt jeg spent foran datamaskinen. Sperrefristen for anmeldelsen av Dag Solstads Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen var kl. 21:00, og mediene så ut til å respektere fristen. Selv hadde jeg anmeldt boka for Vårt Land og var forbløffet over hvordan første halvdel av romanen var viet til en gammel manns samtale med en Gud han ikke trodde på. Hvordan ville dette bli mottatt?