Digitalisert demokrati
Facebook og Google har vært viktige både for å styrte diktatorer og for å holde diktatorer ved makten. Men også de vestlige demokratiene gjennomgår store og uoverskuelige endringer under de sosiale mediers regime.
Muligheten til å overvåke og mangelen på respekt for privatliv er typisk for et diktatur. Men hvordan står det til i de vestlige demokratiene? spør Dag Hareide.
Seth Wenig
Jeg traff dem begge under Freedom Forum i Oslo: Srdja Popovic og Wael Ghonim. Srdja Popovic var leder i bevegelsen Otpor! som førte an da diktatoren Slobodan Milosevic ble styrtet i Serbia år 2000. Wael Ghonim var mannen bak Facebooksiden som mobiliserte egypterne til å gå ut i gatene for å styrte diktatoren Hosni Mubarak år 2011.
Dette var triumfens år for internett, mobiltelefonen og deres plattformer Google og Facebook. De brakte håp om åpenhet, folkelig deltakelse og demokrati. Før hadde vi to typer medier. Enveismedier som radio, aviser og TV. De kunne nå store masser, men ble kontrollert av få. Og så hadde vi samtalemedier som telefonen. Der kunne alle snakke, men bare nå ut til noen få. Nå hadde vi for første gang i historien et medium der alle kunne snakke til alle – til og med i samtid.
Wael Ghonim ble symbolet på internettets demokratiske makt i den arabiske våren. Nå hadde han et annet budskap: «I 2011 sa jeg at internett frigjorde samfunnet. Men så opplevde vi at de samme mediene rev oss i stykker og undertrykte oss. Nå sier jeg at vi må frigjøre internett for å frigjøre samfunnet».
Bestill abonnement her
KJØP
