Det nådeløse nettet

«På vei til Afrika. Håper jeg ikke får AIDS. Bare tuller. Jeg er hvit!»

Slik lød twittermeldingen Justine Sacco sendte rett før hun satt seg på flyet fra London til Cape Town i desember 2013.

Da hun landet 11 timer senere, var meldingen en av de mest omtalte i verden. Hun hadde til og med fått sin egen emneknagg: #hasjustinelandedyet

I boka Uthengt, Ydmykelse og skam på nettet, som nå gis ut på norsk, forteller forfatter og journalist Jon Ronson historien til ulike mennesker som har blitt utsatt for skamkampanjer på internett.

Likhetstrekket mellom mange av dem Ronson omtaler i boka si, er at de i beste fall har gjort noe uheldig. Sosiale medier har blitt en domstol uten lover, med makt til å ødelegge livene til folk.

Gjorde narr

Den 29-årige PR-agenten Justine Sacco hadde for vane å tvitre små, syrlige vitser til de 170 følgerne sine.

– Å bo i Amerika betyr å bo i en boble når det gjelder det som skjer i den tredje verden. Jeg gjorde narr av den boblen, sier Sacco når Ronson intervjuer henne i boka.

Tidligere ble man satt i gapestokk på torget, til spott og spe for alle som gikk forbi. Nå er torget byttet ut med internett, og hele verden kan være med og kaste råtne tomater.

LES OGSÅ: Er andres uheldige brudebilder egentlig noe å le av?

Det som overrasket Jon Ronson mest i arbeidet med Uthengt, var hvem som sto bak skamkampanjene på nettet. Det var ikke troll som satt i mørke kjellere og brant av hat. Det var folk som ham selv.

Og de drev ikke med offentlig uthenging først og fremst for å prøve å ødelegge livet til folk, men fordi det var god underholdning. For min lille, uskyldige tweet kan vel ikke skade noen?

En million søk

Justine Saccos spøk resulterte i 200.000 twittermeldinger, som «Har ikke ord for den grusomt avskyelige, helvetes rasistiske tweeten fra Justine Sacco.»

I november 2013 ble Justine Saccos navn googlet 30 ganger. I løpet av de påfølgende 11 dagene etter den skjebnesvangre meldingen ble sendt, ble hun googlet 1.200.000 ganger.

Det var Gawker-journalisten Sam Biddle som først videreformidlet meldingen til sine 15.000 følgere. Han mener han kunne rettferdiggjøre å ødelegge Justine, «fordi hun var rasist, og fordi å angripe henne var å sparke oppover.»

Hun mistet jobben og ble «hun dumme AIDS-dama». En liten misforstått vits ødela livet hennes.

LES OGSÅ: Vis meg hva du googler

Google glemmer aldri

Historien er ikke unik. På en tur til æreskirkegården Arlington i Virginia tok Lindsey Stone et bilde hun senere ville angre på. Tidligere hadde hun og ei venninne tatt tullete bilder, som at de røykte foran et røyking forbudt-skilt. På Arlington så de et skilt hvor det sto «ro og respekt». Lindsey poserte foran skiltet mens hun viste fingeren og latet som om hun ropte.

Hun la bildet ut på Facebook. Ingenting skjedde – før noen uker senere.

Da kom kommentarene: «Lindsey Stone hater militæret og hater soldater som har dødd i kriger i utlandet» og «Du fortjener å råtne i helvete». «Gi Lindsey Stone sparken»-gruppe på Facebook fikk 12.000 likes. Selv aner hun ikke hvordan bildet plutselig begynte å spre seg.

«Slutt å gjøre henne til en martyr. Om seks måneder vil ingen andre enn de som faktisk kjenner henne huske dette,» var en av kommentarene. Men hvis du googler Lindsey Stone, får du fortsatt opp dette bilde, i tillegg til grupper som «Veteraner som hater Lindsey Stone». Google glemmer aldri.

LES OGSÅ: – Alle har de samme hemmelighetene

Dårlig rykte

Når du forteller en dårlig vits i en sosial sammenheng, er det pinlig hvis ingen ler. Hvis du forteller en dårlig vits på nettet, og den i tillegg tas ut av kontekst og brukes som et bevis på at du er et dårlig menneske, må du leve med skammen lenge.

De fleste av tilfellene Jon Ronson har intervjuet i boka, har mistet jobben og slitt med å skaffe seg ny. Internett har gitt dem et rykte de ikke klarer å riste av seg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Det er fort å la seg rive med når du leser en tåpelig tweet eller ser et fjollete bilde på Facebook. Det er lett å glemme at den du kritiserer, også er et menneske, og at din ene melding kan treffe hardt.

Farlig med fleip

Historiene Ronson forteller i Uthengt kan være en påminnelse om at det er farlig å komme med fleip i en kontekst du ikke har kontroll over. Det bør i tillegg være en oppfordring til å vise mer romslighet, også overfor folk med andre meninger eller humoristisk sans enn deg selv.

Regelen bør kanskje være at den som aldri har kommet med en sleivete kommentar eller en dårlig spøk, kan sende den første hånlige tweeten.

[ Diskuter saken på verdidebatt.no ]