Det kristne Danmark

En pinsevenn i Danmark kom til å fortelle sine 
kolleger at barna deres ikke var døpt. De ble alle forferdet: Er man dansk, så døper man sine barn. Men ingen av dem gikk i kirken, og ingen av dem ville kalle seg troende.

Nå har den nye, danske 
regje­ringen erklært at Danmark er et kristent land. Da Lars 
Løkke Rasmussens nye Venstre-­regjering presenterte sin regjeringserklæring, vakte følgende 
setninger oppsikt: «Danmark 
er et kristent land, og den 
evangelisk-lutherske kirke 
indtager en særstatus som folke­kirke. Denne særstatus vil 
regeringen bevare.»

LES OGSÅ: Prest og imam skal preke sammen

Avsnittet sto helt til slutt i ­regjeringserklæringen under overskriften «Folkekirken» – og uttrykte dermed fra én side sett politisk fellesgods: Nesten alle danske partier vil beholde Folkekirkens spesielle stilling.

Kristent land?

Men påstanden om at Danmark er et kristent land har skapt debatt. Kan man virkelig si at Danmark er kristent? Danmark ligger, sammen med Sverige, helt på topp i 
internasjonale statistikker når det gjelder manglende gudstro. Mindre enn tredjedelen av 
danskene sier de tror på Gud, mens bortimot en fjerdedel sier de er ateister. Bare tre prosent går på gudstjenester.

Men det danske flagget er korsmerket, og 75 prosent av befolkningen er medlemmer av Folkekirken. Nesten alle offentlige fridager er kristne hellig­dager. Grunnloven bestemmer 
at kongen skal tilhøre den 
evangelisk-lutherske kirke, og denne kirken har en særstilling i dansk lovgivning.

LES OGSÅ: Fra kirke til bingo og bordtennis

At Danmark er kristent, er en selvfølge, sier den nye kirke­ministeren Bertil Haarder når han blir bedt om å begrunne 
påstanden i regjeringserklæringen.

«Et vigtigt element i dansk kultur er det forhold, at vi fra 
gammel tid har været et kristent 
folk. Det er de fælles kulturelle 
erfaringer, der er med til at 
definere et folk», sier han til ­Berlingske Tidende.

Muslimene

Men hvorfor har så den nye regjeringen slått fast noe man mener er en selvfølgelighet, når tidligere Venstre-regjeringer ikke fant grunn til det? Politiske 
analytikere har det kyniske 
svaret: Det er fordi de er avhengige av Dansk Folkeparti.

Bertil Haarder har et annet 
svar: At det nå finnes flere 
kulturer i Danmark, gjør det nødvendig å være tydelig på hva som er det danske kulturgrunnlag. Setningen har ikke minst innvandrerne som adresse.

«Det er vigtigt at vi alle og 
ikke minst indvandrere og 
deres børn bliver klar over, 
hvad det er for en kultur vi lever i. Det er en misforståelse, hvis 
vi af hensyn til muslimerne 
udvander vores kulturgrundlag», sier kirke­ministeren.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Der slapp altså katten ut av sekken: Det er muslimenes tilstedeværelse som gjør at man vil slå fast at Danmark er et ­kristent land.

De religionskritiske

Men 
betyr ikke dette at muslimene føler seg satt utenfor? Det har de ingen grunn til, mener Haarder. Danmark er ikke et land kun for kristne.

Imam Fatih Alev ved Dansk 
Islamisk Center er enig i det. Han sier til Kristeligt Dagblad at han oppfatter regjeringserklæringen som et signal om den evangelisk-lutherske kirkes særstilling. Det er ikke noe muslimer ønsker å forandre på. Han mener regjeringen snarere gir et signal til de religions­kritiske kretser.

Det samme trekker biskop 
Steen Skovsgaard fram: «Jeg 
synes det er både modigt og ­rigtigt i en tid, hvor kirke og ­kristendom er under pres, at 
holde fast i folkekirkens særstatus og fremhæve kristen­dommen som en del af vort 
samfunds DNA», sier han.

Kulturkristendom

Det er jo interessant at nettopp en ­biskop gjør kristendommen til en 
nærmest biologisk størrelse. For ingenting tyder på at regjeringen akter å gjøre noe for å fremme kristen tro eller styrke kirken, for eksempel med mer penger. Folkekirkekapitlet i regjeringserklæringen er helt fritt for nye forslag – bortsett fra at man vil arbeide for bredere deltakelse i kirkevalgene.

LES OGSÅ: – Livssyn er foreldrenes oppgave

Derfor er det heller ingen 
motsetning mellom at Danmark er et av verdens mest sekulariserte land og at Danmark er et kristent land. Det er kristendom som kulturell faktor det dreier seg om, ikke om tro.

Men tjener det kirken som trossamfunn at den blir en 
garantist for nasjonal kultur? 
Vi kan jo grunne på hva Søren Kierkegaard ville sagt til det.