– Livssyn er foreldrenes oppgave

Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, sier at hun er enig i hovedlinjene i bekymringen Jan-Olav Henriksen uttrykte i fredagens Vårt Land om kristne skoler.

– Elever som går på skoler som er mer ensrettet med tanke på hvilke bakgrunner elevene har, risikerer å ha svakere forutsetninger for å navigere i et sammensatt, moderne og mangfoldig Norge – og det bekymrer meg, sier Tajik.

Tajik viser til at skolen ikke bare handler om å lære matte og norsk, men også å lære om livet og ulike mennesker. Det er en av grunnene til at Ap er sterk tilhenger av fellesskolen.

– Man får med seg en sosial og kulturell kompetanse som blir viktigere og viktigere i det sammensatte Norge, men ikke minst i den sammensatte verden vi befinner oss i.

LES MER: – Kristne skoler svekker fellesskapet

– Overdriver

Odd Anders With, styreleder for Kristne Friskolers Forbund og tidligere KrF-politiker, forstår Tajiks poeng, men synes det er overdrevet.

– Det er totalt feil at miljøet på kristne skoler er ensartet når det gjelder livssyn og kulturbakgrunn. Det er selvfølgelig forskjell fra skole til skole. Tajiks poeng treffer best der skolen utelukkende fremtrer som en menighetsskole med rendyrket og ensidig kristent miljø, sier han.

LES KOMMENTAREN: Tajik og gudløsheten

With synes det er på tide at kritikere av kristne skoler ser at det er et symptom når flere foreldre nå ønsker at det blir opprettet kristen skole der de bor.

– Det er mange offentlige skoler som er ensrettet fordi de ikke tar hensyn til at mennesker har åndelige behov. Mange offentlige skoler praktiserer et tabu når det gjelder å snakke om åndelige behov og Guds eksistens, sier With.

Tidlig i livet

Tajik er uenig i at det er en overdrivelse når hun er bekymret for at elever på kristne skoler risikerer å gå glipp av viktig kompetanse.

– Det er forskjell på kristne private grunnskoler og kristne private videregående skoler. Det handler om at man i grunnskolen er i sine formative år.

Hun understreker at det å oppdra barn innenfor et visst livssyn er foreldrenes oppgave – ikke skolens.

– Men selvfølgelig må skolen være en arena der det går an å ha en overbevisning, og være ulik og mangfoldig. Ellers får man ikke ut den merverdien det er å være en sammensatt skole.

Slik har hun selv opplevd det.

– Jeg har nettopp den erfaringen at skolen var åpen og mangfoldig, der elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike livssyn møttes og lærte av hverandre. Ikke bare fag, men om kulturelle, religiøse og sosiale ulikheter.

– Utfordringen er at når disse skolene har startet opp, er det vanskelig å gjøre noe med dem i ettertid

– Hadia Tajik

– Hadde du helst sett at det ikke var mulig å etablere friskoler eller privatskoler?

– Ap mener at det må være rom for skoleslag som tilbyr en alternativ pedagogikk, som Steinerskoler og Montessori. I tillegg står vi på skoleforliket med KrF som gir adgang til at skolene som eksisterer i dag og har et religiøst grunnlag, også kan gjøre det i framtida.

LES MER:  Kraftig økning av kristne privatskoler

– Risikerer mer segregert skole

Men regjeringens skolepolitikk er Tajik imot.

– Vi har en regjering som ønsker adgang til flere private skoler. Da er dette en type konsekvenser som bekymrer meg, at vi risikerer å få en mer segregert skolehverdag der disse forskjellene blir ytterligere forsterket.

Tajik mener at det politiske svaret på denne bekymringen, er å ha nasjonale regler som ikke skaper et frislipp for nye, private skoler.

– Utfordringen er også at når disse skolene har startet opp, er det vanskelig å gjøre noe med dette i ettertid.

Lokalt mener hun det er viktig å ha politikere som står sterkt på at den offentlige skolen skal prioriteres og være den beste læringsarenaen og møteplassen for barna.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I dag går tre prosent av grunnskoleelevene på andre skoler enn den offentlige.

– Jeg deler ikke bekymringen for at det er for mange private skoler i dag, sier With.

Han understreker at det for Kristne Friskolers Forbund ikke er et mål i seg selv å ha flest mulig friskoler. Han har selv gått på offentlig skole og er glad for det. With mener også at det er viktig at noen kristne velger å gå på offentlig skole.

– Hver familie må ta opp hva som er rett for dem, sier han.

Muslimske skoler

Tajik understreker at hennes bekymring også gjelder humanistiske og muslimske skoler.

– Dette gjelder kanskje enda sterkere på skoler der det også er en etnisk dimensjon. Det er klart at en muslimsk basert skole vil ha et relativt lite innslag av elever med etnisk norsk bakgrunn.

LES KOMMENTAREN: Stamceller utenfor kontroll i helse og skole

– Skoleslaget som øker mest, er montessoriskoler. Er du like bekymret for det, eller er det annerledes?

– Det er litt annerledes, fordi utgangspunktet der er alternativ pedagogikk. Det har potensial i seg for at elevsammensetningen er mer mangfoldig enn på religiøst baserte skoler. Formålet med å ha slike skoler er at man rent pedagogisk får utfordret fellesskolen. Tilpasset opplæring er noe montesorriskolen har bidratt til å sette på dagsorden gjennom sin metodikk, sier Tajik.