Kultur

Det finnes ikke kirkemusikk

Vi mennesker har et sterkt behov for å plassere ting i båser. For eksempel ­kirkemusikk.

Det var enklere før.

Da universalgeniet Hildegard von Bingen skrev sin fantastiske sakralmusikk på 1100-tallet, var all musikk kirkemusikk. Og slik fortsatte det gjennom middelalder, renessanse og barokk. Selv om folkelige, musikalske uttrykk kom til, var det meste av musikk fortsatt knyttet til kirkelig og liturgisk sammenheng.

Danseband og Johnny Cash

Johann Sebastian Bach hadde sin egen defini­sjon som han skrev på tittelbladet til hvert eneste verk: Soli Deo Gloria (Gud alene har æren). I dag er det få kirkemusikere og/eller komponister som ­våger å knytte det de komponerer til noe gudegitt, men noen finnes fortsatt.

LES OGSÅ: Slaktes av kritikerne – elsket av korfolket

I en ny utredning fra Telemarksforskning tar forskerne­ for seg grunntoner i kirkemusikken på 2000-tallet. I sin grundige tilnærming bruker forskerne et langt kapittel på å nærme seg en definisjon – uten å lykkes.

Nåtidens søken etter alternative, løsninger som skal inn i kirkemusikk-båsen, blir til tider kramp­aktig. Det er blitt et mantra at «det må tas nye grep». Resultatet blir gjerne danseband-gudstjenester og Johnny Cash-messer.

Holde på terskelen

Sjangeroverskridelser blir ofte ensbetydende med det å senke terskelen, men kanskje er det vel så lurt og holde på en viss terskel – slik at det man opplever i et kirkerom faktisk er noe helt annet – og i beste fall kan betegnes med det store ordet hellig?

LES OGSÅ: – Trosopplæring går på bekostning av korarbeid

Kanskje er det ikke noe galt i et ærlig og fromt anliggende, slik «fader Bach» hadde, uten at det skal være et definisjonskrav til båsen kirkemusikk.

Må ikke bytte ut det gamle

At sjangeren blir stadig vanskeligere å definere, gir oss ingen grunn til å fortvile. Men i bakkant av gudstjeneste- og liturgireformer lyder stadig høyere advarsler mot mangel på gjenkjennelighet.

Dette er ytringer som bør bli hørt.

LES OGSÅ: Kirken glemte barnekorene i milliardsatsing på trosopplæring

Ny kirkemusikk er viktig, Hovland, Kverno og Nystedt har beriket oss. Men det må ikke bli et mål i seg selv å bytte ut det vi har forholdt oss til i noen hundreår. Det er ugjendrivelige bevis på kvalitet og slitestyrke.

Det er forskjell på å supplere med ny – og å vrake den gamle.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur