Den okkulte rakettforsker

Jack Parsons (1914–1952) var en betydelig rakettforsker og arbeidet hans var avgjørende i det amerikanske romprogrammet. I 1972 fikk han et krater på månens mørke side oppkalt ­etter seg. Den forfinede rikmanns­sønnen var også det man relativt trygt kan kalle en okkultist.

Sekter i solen

Det sørlige California­ har vært et yndet sted for nyreligiøse bevegelser og ymse kulter siden 1840, da den skotske healeren William Money startet sin praksis i Los Angeles. Han prediket at jorden var hul og full av flammer og skal ha helbredet over 5.000 mennesker. I 1900 ble Det Teosofiske Selskap etablert i San Diego. ­Under ledelse av sosialarbeideren ­Katherine Tingley ble det blant annet opprettet en såkalt Raja-Yoga-skole, et teo­sofisk universitet og en «School for the Revival of the Lost Mysteries of Antiquity». Hundrevis av tilhengere fra hele verden slo seg ned i bosetningen som flyttet til Los Angeles på 1940-tallet.

Byen har siden tiltrukket seg et vell av kulter, fra idealistiske soltilbederne og jazz-orienterte kjærlighetsdyrkere i organisasjoner med navn som «Mazdazanan» og «Helios» på 1920-tallet, til forbryterske og manipulerende sekter som Charles Mansons «Familie» og kultusen rundt pastor Jim Jones på 1960- og 70-tallet.

Sci-fi

Jack Parsons ble født i 1914 og vokste opp i en velstående familie i den pene forstaden­ Pasadena. Han ble oppdratt av moren og besteforeldrene eller snarere husets tjenere – faren hadde rømt delstaten etter en prostitusjonsskandale. Enebarnet var lesehest, særlig opptatt av mytologi og eventyr, og ble science fiction-entusiast etter oppdagelsen av Jules Verne og hans bøker om månereiser og ­utforskning av jordens indre. Sjangeren blomstret i Parsons ungdomstid, og hjembyen var et arnested for flere av dens viktigste forfattere.

LES OGSÅ: Har vi ansvar for kunstig liv?

Etter utdanning innen fysikk og kjemi fikk Parsons – som også hadde blitt noe av en pasifist og fritenker – tilgang til rakett­laboratoriet ved Caltech, Californias prestisjetunge polytekniske universitet. Her var han en av grunnleggerne av Jet Propulsion Laboratory, som ferdigstilte verdens første romrakett-­prototype i 1935. Systemet Parsons (som også jobbet for det israelske forsvaret) utviklet er fremdeles i bruk i verdens romprogrammer.

Sex og magi

Parsons var innviet medlem av Ordo Templi Orientalis, en hemmelig mysterie­orden ledet av engelskmannen Aleister Crowley. Her deltok han i seanser med magi, sex og ­narkotiske stoffer for å oppnå høyere åndelig kunnskap ned­arvet fra alskens religioner, kunnskap han satte i sammenheng med moderne kvante­fysikk.

Parsons ble utnevnt til prest i ordenens Los Angeles-avdeling av Crowley selv. Med penger fra rakettprogrammet kjøpte han en herregård i nærheten av barndomshjemmet, et hus som ble et fristed for poeter, esoterikere, forskere og selverklærte hekser.

Scientologi

Han leide ut rom til mennesker av bohemsk støpning, og i 1945 flyttet science ­fiction-forfatteren L. Ron Hubbard inn i villaen. Det endte dårlig­ for Parsons, forfatteren svindlet ham for penger og stakk av med kjæresten hans. I 1954 brukte Hubbard formuen til å stifte Scientologikirken i Los Angeles.

LES OGSÅ: Når døden ikke lenger er absolutt

Parsons trodde på en «bevissthetsrevolusjon», praktiserte marihuanarøyking og fri sex og levde­ under stadig etterforskning fra senator Joe McCarthys kampanje mot «anti-amerikanske» elementer. Slik foregrep han hippiebevegelsen på 1960-tallet. Han døde i en laboratorie-eksplosjon i 1952, 38 år gammel.

Kultus-strømming

Science fiction, sex, død, kjærlighetsforviklinger, okkultisme, dop, scientologi, rakettforskning. Det er pussig at ikke Parsons levnet er mer allment kjent. Men i kveld har Strange Angel, premiere på den amerikanske strømmetjenesten CBS All Access. Det er uklart om serien om Parsons liv blir tilgjengelig på norske plattformer, men suksessene til strømmeseriene Waco og Wild Wild Country (tidligere omtalt her i avisa), som begge tar for seg nyere, amerikanske kultus-fenomener, kan tyde på det.

Førstesesongen av Strange Angel tar hovedsakelig for seg Parsons akademiske karriere, og det er ventet betydelig kontrovers når scientologi-grunnleggeren Hubbard kommer inn som en viktig rollefigur i sesong to. Trossamfunnet er kjent for flittig advokatbruk og søksmål når noen benytter seg av «merkenavnet» deres.

Norge?

Sammensatte og kontroversielle figurer som Parsons er svært takknemlig drama­materiale, særlig når de levende­ bildene også kan sveipe innom alskens lidderlige elementer uten å fremstå som spekulative – ­serien er tross alt biografisk.

Norske filmer og serier basert på virkelige mennesker og hendelser handler overveiende om folkehelter. Historiene til Max Manus, Jan Baalsrud og Thor Heyerdahl er allerede kinosuksesser, snart kommer filmer om Sonja Henie og Roald Amundsen. Et ønske til norske produsenter: Ikke vær redde for å ta tak i vanskelige personer, de trenger ikke engang være allemannseie. Ja, hvor ble det av den bebudede tv-serien om Jack Parsons norske samtidige Ingeborg Køber, den unge byfogd-datteren som ble mistenkt for farens død? Ivo de Figureidos bok om saken, som hadde gjennomgående innslag av spiritisme ble en viss suksess, og det burde en eventuell serie også bli.