Dansk, rødt og kritthvitt

Når valgresultatet er klart og Dannebrog heises over nasjonalforsamlingen 6. juni, vil flaggets røde og hvite farger ifølge meningsmålingene gjenspeile en nasjon som har tatt kursen markant til venstre, men med bortimot Europas strengeste politikk på innvandring fra den tredje verden.

Landets antatt nye statsminister er Mette Frederiksen, Socialdemokraternes leder siden valgnederlaget i 2015. 41-åringen har en klassisk arbeiderklassebakgrunn; faren var typograf og fagforeningsmann, morfaren en baker som bodde i et vanlig borettslag, men som på slutten av 1990-tallet fikk sansen for det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, da han opplevde at han ikke lenger kunne snakke dansk med mange av sine nye naboer.

LES OGSÅ: Frederiksens vinneroppskrift

Skiftet kurs

Selv var Frederiksen lenge tilhenger av en relativt liberal innvandringspolitikk, men delvis med morfarens erfaringer som en vekker, har hun nå ledet partiet inn på en klart strengere utlendingspolitikk. Det har vært en suksess for tilslutningen, der innvandringskritiske velgere fra arbeiderklassen vender i skarer tilbake fra Dansk Folkeparti.

Danmark har allerede blant Europa strengeste kriterier for statsborgerskap, de tar som eneste nordiske land ikke imot kvoteflyktninger fra FN, og muslimhets er blitt så dagligdags at det må en Koranbrennende partistifter til før det skaper særlig reaksjoner.

Tilveksten av to ekstreme innvandrings- og islamkritiske partier til høyre for Dansk Folkeparti har likevel ikke ført til at temaet har tent fyr på valgkampen. I stedet har klima, helse og sosialpolitikk dominert, og vinneren er såkalt rød blokk med Mette Frederiksens parti i førersetet. De har rundt 55 prosent i snitt på målingene, mot 42 prosent for blå blokk anført av statsminister Lars Løkke Rasmussen.

LES OGSÅ: Sosialdemokratisk opptur

Stjal klærne

For Arbeiderpartiets danske søsterparti har det åpenbart vært gunstig å stjele klærne til den innvandringskritiske høyresiden mens de var ute og badet, kombinert med venstredreining i den økonomiske politikken og vekt på kamp mot økende ulikheter. Den upopulære Løkke Rasmussen har prøvd seg med velferdsløfter i en pakke til 69 milliarder kroner, men her kjemper han en tapt kamp på sosialdemokratenes hjemmebane.

Når innvandring tilsynelatende er blitt mindre viktig for velgerne, kan det skyldes at velgere flest anser at både rød og blå blokk nå har en tilstrekkelig restriktiv politikk på feltet. Den store vektforskyvningen er at Dansk Folkeparti, som i dag er støtteparti for Løkke Rasmussens konservative regjering, på meningsmålingene er omtrent halvert siden valgtriumfen med over 21 prosent i 2015.

LES MER: Opptur for dansk KrF?

Noe råttent i Danmark?

I årevis har Shakespeares replikk i Hamlet, Something is Rotten in the State of Denmark, blitt klistret på dansker som har gitt fremmedfiendtligheten såpass romslige kår, men hva ligger bak hyggelandets strenge politikk overfor flyktninger og innvandrere?

Noe av forklaringen kan være at danskene har et høyt skattetrykk for å finansiere en stor og kostbar velferdsstat. Selv under den nåværende blå regjeringen har offentlig sektor fått fortsette å vokse, mens skattekuttløfter har vært desto vanskeligere å innfri. Dermed er Danmark som andre velferdssamfunn avhengig av å holde seg med en stor og velkvalifisert arbeidsstyrke med høy evne og vilje til å jobbe.

Velferdsstaten trenger tillit

Den danske statsviteren Per Mouritsen påpeker at selv om nordiske velferdsstater i seg selv er mer bærekraftige enn sitt rykte, så kan det bli problemer dersom det kommer et stort antall nye borgere som ikke har samme troen på velferdsstatens prinsipper.

En annen fare er dersom de som allerede er borgere i disse velferdsfellesskapene, begynner å tvile på denne modellen, fordi de bare er villig til å være solidariske hvis de tror at også andre bidrar.

– Solidariteten har sine grenser. Både svensk og norsk forskning viser at folk er mindre tilbøyelige til å omfordele til dem som ser annerledes ut, særlig hvis de anser nye landsmenn som mindre hardt arbeidende eller rett ut dovne, forklarer Mouritsen på telefon fra Aarhus Universitet.

For mange avgjør innvandring om de kan beholde tilliten til det omfordelende velferdssystemet, som har vært et adelsmerke i de nordiske landene. Dette må tas på alvor, men det må skje uten den fordomsfulle jakten på syndebukker som i litt for stor grad har preget den danske debatten.