Av Guri Hjeltnes

Historiker og direktør ved HL-senteret

Hver time mottar musee­t Auschwitz-Birkenau mellom 600 og 1.000 mennesker. I fjor kom godt over to millioner besøkende.­ Hvordan skal museet løse den store pågangen, som bare øker? Hvordan skal det formidle ­Holocaust til nye generasjoner? Det arbeides intenst, og en ny stor ­utstilling er på trappene.

Industrielt folkemord

I det nazi-okkuperte Polen ble Auschwitz-Birkenau, som ligger fem mil vest for Krakow, åstedet for et industrielt folkemord verden ikke hadde sett maken til. Hitler­
ville rense Europa for jøder. ­Omlag 1,3 millioner mennesker
ble deportert av nazistene til ­leiren.
 Her ble rundt 1,1 millioner jøder fra nord, sør, øst og vest drept. Her ble 140.000–150.000 polakker drept, 23.000 rom, 15.000 sovjetiske krigsfanger og om lag 25.000 andre. Ingen av dem var ansett som verdige til å leve.

Her bidro de kløktigste ­ingeniører, arkitekter, fagfolk fra en rekke samfunnsområder og velrennomerte industribedrifter. De var komponenter i et effektivt maskineri som utviklet drapsmetodene systematisk: Antall skritt fra togvognene til krematoriene ble talt, lastebiler satt inn for å for å frakte kvinner, barn, eldre og syke raskere inn i d­øden, for å korte ned levetiden til ­utslitte og redde mennesker.

Guidene som følger meg gjennom det enorme området Birkenau peker nøkternt på to av de tidligere krematoriene: «De eks­pederte 1.444 mennesker. Hvert av dem. Hver dag.»

LES OGSÅ: Tusener demonstrerer mot antisemittisme i Frankrike

Ikonisk utstilling

Millioner av mennesker, deriblant skole­klasser fra Norge, har besøkt museet.­ Det gamle museumsanlegget Auschwitz I, fra 1955, har montre med enorme mengder avklippet hår, briller, proteser, sko, barbersaker, kofferter.

Fotografier av montrene og anlegg er blitt ikoniske symboler på Holocaust for hele ­verden.

Også denne uken blir vi ført tause forbi montrene. Her faller­ ingen ord fra guidene. Deretter drar de fleste besøkende videre til Birkenau – det enorme­ leirområdet med brakker, gasskamre­ og krematorier. Ulike minnesteder oppsøkes av ulike grupper fra ulike nasjoner. Det hele er overveldende og inntrykkssterkt.

Menneskene skal fram

Etter flere tiår kommer nå den tredje og fjerde etterkrigsgenerasjonen. De har ikke fått de samme personlige overleveringene som ­andre generasjon. Og det kommer flere besøkende fra utenfor Europa. De kan ikke like mye som europeere, konstaterer ­ansatte ved museet.

Samtidig har forskningen om Holocaust gitt ny kunnskap. Den nye utstillingen vil i langt større­ grad forsøke å få fram nye perspektiver, først og fremst de menneskelige, gjennom ulike grep.

Utstillingen får tre hoved­deler: Leiren som institusjon, med alle de ulike menneskene som ankom over år. Tilintetgjør­elsen – herunder oppsplitting av ­familier, seleksjon, drapsteknologi. Samt fangenes skjebne, også med vekt på de psykologiske og fysiolog­iske erfaringene – frykt, sult, kulde, utmattelse og like­gyldighet.

LES MER: Fant en fortelling om liv i holocaust

Nasjoner bidrar

Et grep i den nye utstillingen er å legge vekt på at fangene kom fra mange land, snakket mange språk, og beskrev sine erfaringer på forskjellige måter.

Derfor er mange land invitert til å bidra. Især har museet­ i Auschwitz-Birkenau ønsket håndskrevne kilder, helst skrevet så tidlig som mulig etter frigjøringen.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har koordinert Norge-delen. Det har vært tynt med håndskrevne kilder i Norge, men i Savosnick-arkivet hadde HL-senteret et håndskrevet brev fra Leo Eitinger til Robert Savosnick, en av omkring 30 norske overlevende.

Vestfoldarkivet bidrar med Moritz Nachtsterns memoarer­ og Riksarkivet med proto­koller fra Det kongelige justis- og ­politidepartement av rettslige forklaringer fra hjemvendte norske jøder. Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo ­bidrar med en personlig beretning. Dessuten inngår Josef Golombeks beretning fra HL-senterets arkiv i den nye utstillingen. ­Muligens også mer.

LES OGSÅ: Rømde frå Hitler-Tyskland, returnert til holocaust

Fra passiv til aktiv

Når de store gruppene kommer og har dårlig tid, ønsker Auschwitz-­Birkenau å tilby bedre tilpassede opplegg. Ulike undervisningsopplegg er under utvikling. Et ønske er å tilby besøkende mer aktiv deltakelse enn bare passivt å se.

«Hils til de norske skoleklasse­operatørene og si at vi kan ­hjelpe med workshops og pedagogiske­ opplegg. De norske elevene må få med seg mer enn bare ­enkel guiding og vandring når de kommer så langt», meldte en fra ­undervisningsseksjonen denne uken.

Herved er hilsenen overbrakt.