Albumet­ som ­vekket verden

Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band ble en musikalsk revolusjon; et konseptalbum som kunne oppleves som et hele, og som viste at nye tanker og ideer ofte er bedre enn å gjenta gamle suksesser. Albumet, som ble gitt ut for femti år siden i dag, ble også en kime til det som skulle bli hippiebevegelsen.

Ut av denne bevegelsen vokste også Jesus-vekkelsen frem, hvor den åndelige stimulansen erstattet den kjemiske. Hvorfor være høy på LSD, når man kunne være høy på Jesus?

Larry Norman, kristenrockens far, var en helt sentral skikkelse i Jesus-vekkelsen i USA, som senere også ble viktig i norsk kristenliv. Norman la aldri skjul på at The Beatles, og i særdeleshet John Lennon, var en avgjørende musikalsk inspirasjon for ham

LES MER: Kort vei fra forkynnelse til forrykende rock

Viste veg.

Ut fra et kristent ståsted ville det tatt seg best ut å si at Jesus-vekkelsen var et resultat av en åndelig utvikling og en sosial bevisstgjøring i kristne miljøer, kanskje også i samfunnet som sådan. Sannheten er en annen: Vekkelsen var i stor grad inspirert av «Summer of Love» i 1967: Kjærlighetssommeren i San Francisco, hvor over 100.000 ungdommer fra hele USA valfartet til en gedigen happening i bydelen Haight-Ashbury, som fødte et kulturelt og politisk opprør - og deretter ble forløperen til et oppgjør mot en konform kirke.

Selv om Jesus-vekkelsen, med alt den har fått bety for særlig unge mennesker, ofte utenfor kirkerommet, ofte omtales som enfornyelse, så startet den som et opprør: Opprørsk musikk, slik mange kristne fremdeles så på pop og rock på den tiden, og «opprørsk» klesstil, hårlengde og væremåte. Den ukonvensjonelle og utprøvende popkulturen, som Beatles med Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band gikki bresjen for, hadde vist vei.

LES MER: Chuck Berry: Skapte en egen rock'n roll-tilværelse

Ble advart.

Larry Norman og gruppa Love Song var de mest sentrale musikalske spydspissene under Jesus-vekkelsen. Flere kjente, dyktige, verdslige artister ble frelst, og byttet beite.­ Protestsangeren Barry McGuire, som hadde blitt boikottet i amerikansk radio for «Eve Of Destruction», var én av dem. Om Jesus var motoren, så var de første kristne artistene en vesentlig del av drivstoffet – det som fikk fart på den nye vekkelsen.

De kristne pop og rock-pionerene var ikke først og fremst inspirert av eldre gospelsangere,­ men av The Beatles. Først og fremst musikalsk, men også når det gjaldt motet til å utfordre og utvide de trygge rammene: Mens The Beatles ble advart mot å lage et så annerledes og lite tidstypisk album som Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band (New York Times' anmelder slaktet det), ble artister tidlig på 1970-tallet advart mot å presentere et bibelsk budskap i en slik musikkform.

LES MER: – Kirken har mistet innflytelsen til åndeligheten

Brant Beatles-plater.

En av verdens fremste Beatles-kjennere, den engelsk forfatteren og musikkjournalisten Steve Turner, er venn av Paul McCartney. Den kristne forfatteren var også venn av avdøde Larry Norman. Turner har skrevet boken «Amazing Grace» om religionens innflytelse i amerikansk populærmusikk. Han har også skrevet flere bøker om The Beatles, senest årets Beatles' 66, The Revolutionary Year. Dette var året Paul McCartney fikk ideen til Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Bands, og The Beatles – i følge Turner – sluttet å turnere for å fordype seg i politikk, religion og nye musikalske ideer.

Samtidig med at The Beatles meislet ut ideene til Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band, ble tidligere plater med bandet brent under organiserte bålbrenninger i USA.

John Lennons uttalelse om at Beatles var mer populære enn Jesus, hadde satt sinnene i kok hos mange kristne. Selv om Lennon raskt beklaget uttalelsen, og sa den var ment for å konstatere et sørgelig faktum, var ikke det nok til å slukke ilden. Men Beatles hadde satt en ung Larry Norman i fyr og flamme. Albumet Only Visiting This Planet (1972) ble en musikalsk manifestasjon av Jesus-vekkelsen.