Kommentar

Kirke koster penger

Det vil være et stort tap for Norge om denne samfunnsbyggende kraften blir redusert.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med jevne mellomrom kommer politikere med uttalelser angående finansiering av tros- og livssynssamfunn. De peker på hvilket rasjonale og betingelser som skal ligge til grunn for politikken. Om ressurspremissene for at trossamfunnene lykkes over tid ikke stimuleres, så er jeg redd flere menigheter vil senke ambisjonsnivået.

Kirken trenger mye penger

Et utvalg nedsatt av statsråd Kjersti Toppe, med ansvar for tros- og livssynsfeltet, utreder for tiden innretningen av tilskuddsmodellen. Dette arbeidet vil naturligvis ha størst konsekvenser for Den norske kirke, men er på ingen måte ubetydelig for Pinsebevegelsen og andre frikirker.

Pinsebevegelsen er landsdekkende, og de aller fleste menighetene har en nedarvet foreningskultur. Det er noe fint med dette, men denne modellen er skjør. Skal vi klare å opprettholde kvalitet, være attraktive arbeidsplasser for unge ledere, og levere i tråd med forventninger i storsamfunnet, så må vi omstille oss. Vi må løfte ambisjonsnivået, og snakke sant om hvor mye det koster å være en seriøs kirkelig aktør. Det nytter ikke å sende kollektkurven rundt en gang til, henstille til idealistenes ansvarlighet eller akseptere nye vintre i den fattige manns krig. Vi trenger mye penger fremover.

Vi har både lang historie og ferske tall som forklarer vår vilje til frivillige gaver. Men bedre insentiver for frivillige gaver (egenbetaling), bør være en sentral del av den politiske diskusjonen fremover.

Offentlig tilskudd og egenbetaling

Offentlig tilskudd er nemlig nettopp det for frikirkene: Et tilskudd til annen inntekt. En undersøkelse blant de større pinsemenighetene i Norge viser at statstilskuddet utgjør i gjennomsnitt 13 prosent av menighetens inntekter. Det er forholdsvis store variasjoner i hvor stor andel tilskuddet utgjør. Dette er blant annet knytte til alderen på medlemmene, hvor etablert menigheten er og geografisk beliggenhet.

Noe annet vi vet om denne andelen, er at der hvor det er konkrete planer om nye kirkebygg, nyansettelser og annen type vekst, er også betalingsviljen fra medlemmene større. Gjennom over hundre år har Pinsebevegelsen vært en pionerbevegelse, og penger har fulgt friske visjoner. Vi har store visjoner for tiden fremover, og håper å få med så mange mulig på dette. Mer om det om litt.

For ett år siden spurte en ung mann med Mastergrad i Teologi meg «Er det greit at jeg tjener 450 000 kr som hovedpastor?»

Skattefradrag for gaver

Det er om lag 25 år siden det ble innført skattefradrag for gaver til trossamfunn og frivillige organisasjoner. Beløpet hadde sitt toppunkt på 50 000 kroner, før den sittende regjeringen halverte beløpet. Reduksjonen har ikke hatt noen effekt på det totale innsamlede beløpet, noe som er litt overraskende. Etter en nedgang på 6 millioner totalt for pinsemenighetene i 2022, så tiltok veksten igjen året etter. Vår sentralregistrering av gaver viser en brutto inntekt på 254 millioner i 2023, og 270 millioner i 2024.

Like fullt er den klare meldingen fra lokale pinsepastorer i Norge at størrelsen på skattefradraget for gaver er betydningsfullt. Tross dyrtid, inflasjon og høye renter så gir menighetens medlemmer frivillige gaver, men veksten er lavere enn det økonomiske behovet. For alt blir dyrere også for menighetene, som dermed havner i en dobbel skvis. Men folk forstår tallene, og de stiller derfor opp. En offentlig anerkjennelse av disse giverne, ved å tilby et høyest mulig skattefradrag, vil være god politikk.

Hva skal vi med pengene?

For noen uker siden samlet vi 1600 ledere i Pinsebevegelsen til årets LED-konferanse. Et mindretall er fulltidsansatte og en stor andel har prosentstillinger, men de aller fleste er ledere på frivillig basis. Fulle stillinger med forsvarlig lønnsnivå er for dyrt for mange menigheter, og dermed blir det prosentstillinger eller frivillig innsats som gjelder.

For ett år siden spurte en ung mann med Mastergrad i Teologi meg «Er det greit at jeg tjener 450 000 kr som hovedpastor?» Han fikk noen argumenter og dokumentasjon med seg tilbake til ledelse. I oppfølgingssamtalen for kort tid siden var lønnen justert. Det var som jeg tenkte, de som ansatte ham hadde bare ikke tenkt på det.

Å betale riktige lønninger for ansatte, ha tjenlige bygninger, bidra med diakonalt arbeid i samfunnet og drifte barne- og ungdomsarbeid er dyrt. Det krever idealistiske mennesker og gode ledere for å opprettholde et slikt kostnadskrevende arbeid. Det vil være et stort tap for Norge om denne samfunnsbyggende kraften blir redusert, og til og med forsvinner fra visse områder av landet.

Rettigheter og søknader

Det er flere ting å glede seg over i de eksisterende ordningene. Vi er glade for tilskuddet som vi får med bakgrunn i bestemmelsen som ble vedtatt i 2012: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.» Andre trossamfunn er sikret likebehandling; «alle tro- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.»

Vi er også glade for momskompensasjonen som sittende regjering innførte som kompensasjon for redusert skattefradrag for frivillige gaver. Det merkes på utgiftsbudsjettet, men mest i økonomiavdelingen.

Så er vi selvsagt glade for støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Medlemsstøtte sikrer likebehandling, og oppleves demokratisk og rettferdig. En utvikling i retning av søknadsbasert støtte, som gir byråkratiet makt og innflytelse over trossamfunnene, vil være svært uheldig og i ytterste konsekvens ulovlig.

Den samfunnsbyggende kraften

Jeg innledet med å referere til utvalget som arbeider med statstilskuddets innretning. Jeg håper at jeg har understreket hvor viktig dette statstilskuddet og offentlige anerkjennelsen er, mens jeg nå faller i fristelse av å nevne noen ideer som hjelper oss å i retning av visjonene jeg nevnte innledningsvis.

Hva med fritak for skatt på gaver fra bedrifter. I Danmark er nivået 15 prosent av overskudd.

Hva med halv arbeidsgiveravgift for kirkelig ansatte? I samme ånd som momskompensasjon, så letter det utgiftsbyrden for kirkene.

Hva med å indeksregulere 50 000 grensen og gi oss fire år på vise hvordan vi skal øke de frivillige gavene?

Samfunnsutfordringene vi står ovenfor de kommende tiårene, med en aldrende befolkning, syke unge og tjenester under press, vil sannsynligvis ha god bruk for den samfunnsbyggende kraften vi finner i trossamfunnene. Jeg håper politikerne viser kreativitet og vilje utover det allerede vedtatte tilskuddet.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kommentar