2024 låg an til å bli eit år med suksess for Bibelselskapet og Verbum forlag. Ikkje berre skulle Bibel 2024 komme ut, men Verbum har også satsa friskt, blant anna ved å tilsette tre kjente boknamn som redaktørar.
Sist veke kom fasiten: 11,6 millionar i underskot for Bibelselskapet og seks stillingar som skal kuttast.
Det står i skarp kontrast til Verbums storsatsing inn mot allmenmarknaden og lanseringa av Bibel 2024.
Den kjente og kjære botnlinja
Generalsekretær Øyvind Haraldseid prøvde å forklare dei raude tala da han snakka med Vårt Land siste veke, og likevel er det ikkje heilt lett å skjønne kva som er gått galt for Bibelselskapet.
– Underskotet i 2023 handla om renovasjon av bygget i Bernhard Getz’ gate og store investeringskostnadar i samband med Bibel24. Men kostnadane har vore for høge over tid, sa generalsekretæren da.
Og det er verd å merke seg at dette skjer sjølv om Verbum går godt, med ein vekst på 40 prosent i fjor, og sjølv om Bibelselskapet også har hatt innsamlingsrekord i arbeidet med bibelmisjon.
Som Haraldseid kort oppsummerer det:
– God omsetning hjelper ikkje når botnlinja ikkje er god.
Tøff tid for alle forlag
Kanskje har Bibelselskapet tatt for store risikoar i ein bokmarknad som er tøffare enn på mange år. Som Vårt Land har skrive om tidlegare, har hausten vore prega av kostnadskutt, omorganisering og nedbemanning for norske forlag. Ingen burde vel bli overraska om salgstala er låge når tala for 2024 kjem inn.
Og når dette er røynda dei allmenne norske forlaga forhalde seg til, er det grunn til å tru at det ikkje er lettare for dei kristne forlaga.
– Det er vanskeleg å få forlagsverksemd til å gå i pluss for tida, seier Kristine Aksøy, som er arbeidande styreleiar i IKO-forlaget etter at direktøren for heile instituttet sa opp stillinga si tidlegare i år. Til oss fortel Aksøy at også dei jobber for å finne berekraftige modellar.
Ser vi til Lunde forlag har dei hatt negativt årsresultat i fleire år på råd.
– Situasjonen er alvorleg på grunn av det store underskotet, og vi har på samme måte som Bibelselskapet måtte ta grep, seier forlagssjef i Lunde, Arne Reinertsen.
Lang og unik historie
Det er fleire utfordringar knytt til å drive kristne forlag i Norge. På den eine sida er det vanskeleg å komme inn på den store allmenmarknaden. Og sjølv der er konkurransen stor når mellomstore forlag som Bonnier og Kagge prøver å ta opp kampen mot dei tre store forlaga, Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug.
Eg trur mange vil spørre seg: Finst det ein marknad for kristne bøker?
Dei kristne forlaga i Noreg har ei lang og unik historie, men med dagens blikk er det ei historie prega av nedgong. Frå gammalt av var kristne bøker viktige og vanlege i den norske heimen. Ikkje berre Bibelen, men oppbyggjeleg litteratur av kjente kristne stemmer som Hans Nielsen Hauge og Eivind Berggrav, solgte i bøtter og spann.
Med unntak av konfirmasjonsbibelen, er det nok uvanleg å finne bøker frå kristne forlag heime i bokhyllene hos folk
Slik er det ikkje lenger.
Med unntak av konfirmasjonsbibelen, er det nok uvanleg å finne bøker frå kristne forlag heime i bokhyllene hos folk.
Ei satsing som kan funke
Noko av grunnen er sjølvsagt korleis kristendommen betyr mindre og mindre for folk flest, samt at det kristne avtrykket i kulturen har blitt svakare og svakare.
Likevel er det mulegheiter for kristne forlag. Hermon er eit eksempel på eit forlag som held seg levedyktig ved å ta beinharde grep og ved å gå for ei klar og tydeleg satsing.
Og om ein kikkar litt nøyare på tala, er det grunn til å tru at også Verbums satsing kan ha noko for seg.
At dei har rota det slik til med økonomien, er nok eit vitnesbyrd om at gode tiltak blir spist opp av dårleg drift
Kristne bøker til terningkast seks
Generalsekretær Haraldseid seier Verbum hadde ein vekst på 40 prosent i fjor. Og fleire av titlane som Verbum har gitt ut i haust, har fått brei omtale. Jonathan Eigs bok om Martin Luther King jr. fekk terningkast seks i NRK. Og Frode Grytten og Erlend Berges bok Kjære alle saman! fekk terningskast seks i Dagbladet.
Det er ikkje kvardagskost for kristne forlag å få bøkene sine omtalt i dei store mediene, og absolutt ikkje at dei får seksarar.
Dette kan vere noko å bygge vidare på for Verbum. Men da må den økonomiske drifta av forlaget komme seg opp i kneståande.
Økonomi på stell
At dei aller fleste kristne forlaga i Noreg slit, er ikkje uventa. Når heile landet står i ei dyrtid, renta held seg høg, matprisane held fram med å stige og kommunane legg ned skolar av økonomiske omsyn, er det naivt å tru at bokbransjen skal bade i overskotet sitt.
Men dei raude tala til Bibelselskapet peiker seg likevel ut.
For 2024 skulle ikkje på papiret vere eit dårleg år for dei. Både Bibel 2024 og nysatsinga til Verbum var ein unik sjanse til å få til både salgssuksessar og til å bryte seg inn på allmenmarknaden. At dei har rota det slik til med økonomien, er nok eit vitnesbyrd om at gode tiltak blir spist opp av dårleg drift.
For skal du vere eit forlag og gi ut bøker, må økonomien vere på stell.
Og i ein knallhard bokmarknad, må det mest grunnleggjande vere på plass. Også for Bibelselskapet.
