Øivind Benestad hevder i Dagsnytt 18 22. oktober at sannheten gjør fri. Han og kirkefelleskapene som har signert erklæringen finner sannheten i Bibelen og i biologien, men glemmer tilsynelatende at sannhet om mennesket også finnes i andre vitenskaper, for eksempel i psykologien.
Kan få det vanskeligere
Mye kunne vært sagt fra mitt fagfelt, men det mest presserende er kanskje å trekke fram hvordan erklæringen kan føre til at enkelte mennesker får det vanskeligere. Når et felleskap setter tydelige rammer for hva de anser som rett og galt, tegner de samtidig opp en grense for hva som er akseptert og hva som avvises. Det er en sterk kobling mellom denne typen grenser og faren for å vekke skam, fordi skam er et signal om vi opptrer på kant med felleskapets verdier.
Tilhørighet og aksept står helt sentralt i utviklingen av sunne relasjoner og et trygt selvbilde. Felleskap med andre er et grunnleggende menneskelig behov og utenforskap er forbundet med alt fra tidlig død og psykiske lidelser til risiko for rusmisbruk, radikalisering og selvmord. Derfor sier følelsesapparatet fra til oss om vi handler i strid med det felleskapet anser som moralsk riktig, akseptabelt og innenfor.
I små doser kan skam være nyttig og korrigerende, som når man har opptrådt hensynsløst eller har sagt noe som kan være støtende. Skam kan både hjelpe oss til å handle til felleskapets beste og til å endre atferd for å ikke risikere å bli utstøtt.
En skampreget selvforståelse gjør det vanskelig å ha et godt forhold til seg selv og andre, og ligger som tung last i sekken til mange som utvikler psykiske lidelser
Skadelig skam
Skam som ikke handler om atferd, men som rammer sentrale sider av et menneske og former selvforståelsen, er derimot skadelig og kan hemme en sunn utvikling, særlig hos barn. Det gir en grunnleggende følelse av at «det er noe galt med meg» og henger sammen med en dyp overbevisning om av at ingen ville likt meg dersom de visste hva jeg kan tenke, hva jeg har gjort, eller hvem jeg egentlig er. Skam går ofte over i selvkritikk eller selvforakt som kan forme synet på deg selv og din plass i verden. Den blir til en indre stemme som forteller deg hvor ubrukelig du er. Du retter blikket innover, på egne feil, tilkortkommenheter, personlighet og verdi. En skampreget selvforståelse gjør det vanskelig å ha et genuint og godt forhold både til seg selv og andre, og ligger som tung last i bunnen av sekken til mange som utvikler psykiske lidelser.
Ofte er det ikke synlig for andre at man skammer seg, og det kan være en lang prosess å komme fram til at smerten man kjenner på har sammenheng med denne følelsen. Veldig få kommer til terapi med bestillingen «jeg trenger hjelp til å bli kvitt skam», de kommer med depresjon, angst, aggresjon eller en kronisk ensomhetsfølelse. Det ligger i skammens natur å trekke seg tilbake og sørge for at ingen oppdager akkurat dette ved deg. Ofte formes livsvarige mønstre for å unngå å vise bestemte sider av en selv, og for å slippe å kjenne på smerten over å kunne bli utstøtt.
Et barn som vokser opp med at noen følelser er farlige og at det finnes måter å være feil på som menneske, vil kunne få problemer med å akseptere og forstå både seg selv og andre
Behovet for å beskytte
Problemer med relasjon til seg selv og andre er trolig det motsatte av det man ønsker å oppnå med erklæringen. Kirkefelleskapene som har signert, har barnas beste i tankene og initiativet springer blant annet ut av frykt for at samfunnsutviklingen gjør det vanskeligere for barn og unge å bli trygge i seg selv.
Behovet for å beskytte er både viktig og forståelig. Men å lære barn om kjønns- og seksualitetsmangfold former barn langt mindre enn opplevelser som vekker følelser. Barn suger til seg informasjon gjennom å observere felleskapet og formes av følelsene som vekkes i interaksjon med andre. Å høre om ulike opplevelser av kjønn, syn på hva som er normalt, og at det finnes forskjellige måter å være en familie på, vekker lite følelser i dem som ikke allerede kjenner dette på kroppen.
Et barn vil i større grad påvirkes av at omgivelsene stiller seg kritiske eller avvisende til andre – barnet lærer at man blir vurdert og at det er en fare for å ikke bli akseptert. Å snakke om hvor feminin nabogutten er, kan føre til at barnet unngår å leke med ham, men det kan også føre til skam over å skille seg ut selv eller tre ut av tradisjonelle kjønnsroller. Å holde barna unna ungdomsarbeideren som lever i et likekjønnet parforhold, sender signaler om at homofili er skadelig og ikke har en plass i felleskapet.
Et barn som vokser opp med at noen følelser er farlige og at det finnes måter å være feil på som menneske, vil kunne få problemer med å akseptere og forstå både seg selv og andre. Sjansen er stor for at barnet blir sittende alene med følelser og tanker det har behov for å uttrykke og trenger hjelp til å forstå. Det skaper forvirring.
Uklar avvisning
Felleskristen erklæring framhever at alle, uavhengig av legning og kjønn, skal møtes med nestekjærlighet og respekt. Det er bra, men det er ikke nok. Erklæringen kan virke sårende og konsekvensen kan være skam. Dette er en viktig erkjennelse fordi kombinasjonen å bli fortalt at man er inkludert samtidig som det kjennes motsatt, kan stå i veien for å tillate seg å bli sint på den som sårer og virke mer forvirrende enn en klar avvisning.
Kanskje blir konsekvensen av erklæringen at noen drives vekk fra felleskapet. Den kostnaden må felleskapet ta, men den er større for de som føler seg tvunget ut. For de som blir igjen, spesielt barn og unge, er det viktig å bli møtt med åpenhet og aksept, også rundt temaer som vekker bekymring og ubehag.
For hvis man ikke blir akseptert, men heller ikke kan ta avstand fra felleskapet, kan konsekvensen være at man tar avstand fra seg selv.
