«Norske verdier» er ord som brukes i diskusjonen om innvandring og integrering. «Vestlige verdier» begrunner mye forskjellig, stort sett uten at ordene gis innhold. «Kristne verdier» har ulik betydning alt etter hvem som sier det. «Familieverdier» brukes av konservative kristne for å begrunne motstand mot likekjønnede forhold, diskusjon om kjønnsidentitet og transpersoners rettigheter. Patriark Kirill (og Putin) viser til familie- og kristne verdier til å legitimere et angrep på Ukraina som angivelig har «metafysisk betydning.» Den israelske presidenten legitimerer krigen i Gaza med at det er «forsvar av vestlig sivilisasjon».
Det er lite vi i Norge kan gjøre med stats- og internasjonale kirkelederes språkbruk, men vi kan gi innhold til alt vi sier om verdier eller sivilisasjoner. Når ord som «vestlig», «norsk», «kristen» eller «familie» blir utgitt for å være entydig bør det gå en alarm.
De ti bud og grunnloven
De ti bud er en god rettesnor for våre personlige liv. Grunnloven sier allerede i §2 at det norske samfunn har et verdigrunnlaget i «vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» Alle andre «norske verdier» er underordnet disse ordene. Paragrafen speiler verdigrunnlaget i FNs «Verdenserklæring om menneskerettigheter» som sier at ethvert menneske har en «iboende verdighet og. like og uavhendelige rettigheter».
Menneskelige lidelser i to verdenskriger gjorde at verdens nasjoner ble enige om at dette ikke skulle gjenta seg og vedtok «Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid». Alle verdens nasjoner har ratifisert det som er en forbedret og moderne utgave av tanken om at våpenbruk kan være nødvendig, men at det skal foregå avgrenset til stridende, og i tid og rom.
Når vi har tillit til og respekterer hverandre settes ikke De ti bud på prøve. Når fred, demokrati og rettsstaten får livsmuligheter, settes heller ikke Menneskerettighetserklæringen eller Genève-konvensjonen på prøve. Det er når freden trues og muligheten til ubegrenset våpenbruk at stater viser om de står ved sine internasjonale forpliktelser. De ti bud, Grunnloven, Menneskerettighetserklæringen og Genèvekonvensjonen har ingen unntaksbestemmelser for slike situasjoner.
Kirken har ikke løsninger på kompliserte politiske spørsmål, men den skal alltid fremholde, utfordre og drøfte hvilke verdier vi orienterer oss etter
Kollektiv avstraffelse eller terror er forbudt
Genève-konvensjon, som Israel og Russland har ratifisert, sier at «Ingen beskyttet person kan straffes for en forseelse som han ikke selv har begått. Kollektiv straff og enhver form for trusler eller terror er forbudt.»
Brudd på internasjonale avtaler kan ikke begrunnes med påstander om at andre gjør det. President Putin og patriark Kirill forklarer sine overgrep og brudd på folkeretten både ved å vise til at NATO, Vesten, og angivelig nazisme bryter med verdier de mener det kristne Russland ivaretar. Slik legitimerer de kollektiv straff av ukrainerne ved okkupasjon og bombing av boliger, sykehus og offentlige institusjoner.
Hamas er ikke et land og kan derfor ikke slutte seg til Genève-konvensjonene. De hevder at de er en frigjøringsbevegelse, men det fritar dem ikke for etisk ansvar, for å vise respekt Genèvekonvensjonen og for ethvert menneskes iboende verdighet og rettigheter. Hamas kan ikke unnskylde eller forklare sine ugjerninger 7. oktober 2023 med at Israel ikke respekterer palestineres menneskeverd.
Israel har som alle andre land rett til å forsvare seg mot terror, men det fritar dem ikke fra forpliktelsen på Menneskerettighetserklæringen og Genève-konvensjonen. Begge ble satt til side da den daværende israelske forsvarsministeren ved Gazakrigens begynnelse legitimerte kollektiv avstraffelse av Gazas befolkning. Han sa: «Jeg har beordret en fullstendig beleiring av Gaza-stripen. Det vil ikke være elektrisitet, mat, brensel …. Vi kjemper mot menneskelige dyr og vi handler i henhold til det.» Til nå er mer 43 000 palestinere på Gaza drept, over 160 000 bygg bombet og nærmere 70 % av veiene ødelagt. Det er vanskelig å ta statsminister Netanyahu på alvor når han sier at det er «en konflikt mellom barbari og sivilisasjon. Det er en konflikt mellom dem som glorifiserer død og dem som helligholder livet.»
Respekt for sivile i krigstid
Genève-konvensjonen om «respekt for sivile i krigstid» tar det for gitt at motstand med våpen og militært forsvar er legitimt i møte med angrep og okkupasjon. Men, slik våpenbruk er rammet inn av konvensjonens bestemmelser. Kirken har lengt holdt seg med en lære om rettferdig krig som sier at krigens mål er å sikre fred. Fred er en forutsetning for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Slike verdier kan bare kan sikres i land som i land som ikke okkuperer andre og i land som ikke er okkupert. Innbyggerne i Palestina, Ukraina, Russland og Israel kan bare leve i fred og frihet når alle er frie og har like rettigheter.
Og, i Norge må politikere slutte å snakke om verdien av «norske verdier» når de lar ureturnerbare asylsøkere være såkalt «papirløse», uten rettigheter.
Verdier som demokrati og rettsstat handler om menneskesyn. Ord som «vestlige verdier», «vestlig sivilisasjon», «familieverdier» og «kristne verdier» tømmes for innhold når de ikke bæres av respekt for menneskeverdet og internasjonale avtaler som skal sikre dette.
Det er først og fremst i praksis vi viser hva slags menneskesyn vi har. Troen på menneskets «iboende verdighet» er det grunnleggende orienteringspunkt når kirken skal si noe om politikk og våre egne liv. Kirken har ikke løsninger på kompliserte politiske spørsmål, men den skal alltid fremholde, utfordre og drøfte hvilke verdier vi orienterer oss etter. De ti bud, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter vil ivareta respekt for det enkelte menneskes iboende verdighet og rettigheter. Med slike verdier kan vi bygge fred og gode samfunn.
