Så snudde Dag Inge Ulstein og stiller til valg som partileder i KrF. For partiet er det en klok avgjørelse. Og alt tyder på at partiet kommer til å samle seg rundt ham.
Ulstein og Ida Lindtveit Røse er de to kandidatene som i dag er i stand til å ta lederklubba i KrF med et visst håp om å få partiet over sperregrensa. Mange av de andre kandidatene som har vært nevnt de siste ukene er flinke og har potensial, men de er ikke erfarne nok til å ta lederjobben i den krevende situasjonen KrF nå er i.
Vil ikke på Stortinget
Allerede da Ulstein gikk ut i VG torsdag ettermiddag slo han fast at han vil være partileder, men takker nei til stortingsplass i 2025. På pressekonferanse på Lambertseter i Oslo samme kveld, var hans forklaring at han ønsker å ha bedre tid både til partiet i det ganske land og til sin egen familie og barn.
Forklaringen kan synes fornuftig. Men de som har fulgt partiledere over år, forstår at dette er en uklok beslutning.
Faren er at han blir dobbeltarbeidende. De som sitter på Stortinget får en naturlig informasjonsflyt som gjør det betydelig enklere å følge med i et bredt spekter av politiske saker.
Dersom Ulstein ikke skal ha stortingsplass må han skygge Stortingets behandling fra utsiden. Han vil måtte lene seg tungt på sin egen lille stortingsgruppe for å få informasjon. Det er ikke uten grunn av de fleste partier gjør brutale rokeringer for å skaffe plass til sin partileder i fylker der de har sikre mandater.
Hordaland KrF kan tape
Det er også fare for at Ulstein undervurderer et moment til: I hans hjemfylke Hordaland står KrF i fare for å miste det som til nå har vært regnet som en trygg stortingsplass.
Dersom en kjent profil og partileder står på førsteplass har han langt større sjanser til å sikre stortingsplassen, enn hvis både Joel Ystebø eller Filip Rygg skulle stille til valg. Begge de to har sine tilhengere. Ystebø har sterk apell blant noen grupper, men har ikke mulighet til å nå så bredt ut som Ulstein selv. Filip Rygg er også et kjent fjes i Bergen, men har vært ute av politikken i rundt ti år. Han vil ikke kunne skape det samme engasjementet som Ulstein.
Ulsteins nei til stortingsplass vil gjøre at mange opplever ham som en overgangsfigur. Det kan fort bli oppfattet som at han ikke vil binde seg til fire år på Stortinget, men kun stå løpet ut til Ida Lindtveit Røse er klar til å ta over.
Ulstein-lønn i et parti med underskudd
Ulstein må også erkjenne at en stortingsplass gir ham lønn fra Stortinget. Hvis han velger å kun være partileder vil han belaste partiet med utgiften til partilederlønn.
Slik Vårt Land har skrevet strever allerede KrF med et relativt stort underskudd. For 2023 var dette underskuddet mellom 1,8 og 1,9 millioner. For 2022 var det på 1,4 millioner og i 2021 var det på 3,7 millioner.
Partiet tærer nå kraftig på egenkapitalen. Dersom de også skal ansette en leder på fulltid, vil regnskapet for de neste årene se ennå styggere ut. Dette må Ulstein forsvare hvis han tar et slikt uvanlig valg.
Endringer kan skje raskt
Men slik vi har sett de siste dagene kan situasjonen endre seg raskt i KrF. Det er fortsatt mulig at Ulstein tenker seg om og stiller. Trolig vil ha få telefoner fra rekken av tidligere partiledere i partiet. De vil fortelle ham hvor viktig det er at lederen sitter på Stortinget, og hvor vanskelig det vil bli den dagen det er uenighet internt.
Slik vi har sett de siste ukene kan det fort bli både personlige og politiske fronter i et parti. Dersom dette skjer vil Ulstein måtte stå utenfor det viktigste fora for KrFs folkevalgte. Det er ikke uten grunn av mange partiledere også vil være parlamentarisk leder på Stortinget.
Når det er sagt ligger det også en viktig lagbyggingsjobb foran Ulstein og den nye ledelsen. Selv om flere i partiet har uttalt at Olaug Bollestad har bidratt til å samle troppene etter retningsstriden, så har de siste ukenes opprivende hendelser skapt ny skade og ferske sår i partiet.
Nokså mange av partiets velgere og tillitsvalgte forstår ikke hvorfor den folkelige og godt likte Olaug Bollestad måtte gå. Dette er sår det tar tid å lege. Samtidig er den viktigste rollen for samling av et parti å demonstrere et godt og samlende politisk håndverk på Stortinget. Der vil han også få tilgang på de mikrofonene som når ut til flest mennesker.
Bollestads tilhengere kan få blod på tann
Selv om mange vil være svært lettet i KrF i dag, stiller andre spørsmålstegn ved Ulsteins snuoperasjon. Olaug Bollestad ønsker Dag Inge Ulstein alt godt, men noen av hennes tilhengere kan få blod på tann med sine teorier om at hun ble presset ut for å gi plass til Ulstein.
Denne gruppen bør tenke seg nøye om. Da Ulstein sa nei til å stortingsplass og partiledervervet var det etter et hardt, langt og krevende år der mye har vært usikkert. Bollestads sykemelding og usikkerhet i partiets sentrale ledd var en betydelig belastning for Ulstein.
Da alt dette skjedde kunne heller ingen forutse hvilken krevende situasjon hans nestlederkollega Røse skulle ende opp i på hjemmebane, med en mann som er siktet for et straffbart forhold. Selv om KrF har slått ring om Røse, vil det være ytterst krevende for henne å ta på seg et tungt lederverv i et kriserammet parti. Dette har Ulstein tatt innover seg med stort alvor.
Alt dette gjorde at det oppsto en ny situasjon der Ulstein måtte tenke seg om. Flere har bedt ham innstendig om å ta ansvar. Dette ansvaret har han i dag sagt ja til å bære. Kanskje gjør han det også mulig for sin kollega Røse å bli leder senere.
Ulsteins tilbud bør både partiets valgkomité og landsmøte ta imot med åpne armer. KrF er ikke ukjent med god gammeldags pliktfølelse. Særlig når den er koblet til ønsket om få KrF over sperregrensen.
