Hva gjorde den iranske presidenten med et prominent følge her? Det var min første tanke da jeg fikk nyheten om helikopterstyrten i et fjernt fjellområde helt nord i Iran. Svaret jeg fant overrasket meg: Han hadde sammen med Aserbajdsjans president Ilham Alijev hadde hatt en åpningsseremoni for et stort vannkraftprosjekt i grenseområdet mellom de to landene.
Begge presidentene understreket at prosjektet er et symbol for vennskapet mellom de to landene. Raisi beskrev det som et vennskap gjennom mange år, men som noen utenforstående hadde forsøkt å skade. Han nevnte særlig «sionistregimet», altså Israel.
Samarbeidet med Israel
Realiteten er at de to landene lenge har hatt et anstrengt forhold. Aserbajdsjan har i mange år har hatt et tett samarbeid med Israel. Israel leverte en stor del av våpnene Aserbajdsjan har brukt i krigene mot Armenia. Til gjengjeld har Israel regnet med å kunne bruke Aserbajdsjans territorium i en mulig konflikt med Iran.
Iran regner det som sannsynlig at det vil komme til krig med Israel, og vil sikre sin nordlige grense ved å bli venner med naboen
Men det siste året har presteregimet i Teheran kommet med flere tilnærminger til regimet i Baku. Det er all grunn til å se dette i sammenheng med det som har skjedd i Midtøsten etter Hamas-angrepet på Israel i fjor høst. Iran regner det som sannsynlig at det vil komme til krig med Israel, og vil sikre sin nordlige grense ved å bli venner med naboen.
Iran svikter Armenia
Men det oppsiktsvekkende ved helikopterturen har enda et element: Damprosjektet ligger nemlig i Nagorno-Karabakh. Det ble påbegynt på 90-tallet da dette var en del av den armenske republikken Artsakh. Inntil Aserbajdsjan erobret området i krigene i 2020 og 23 leverte det strøm til Armenia. At Iran nå er med på å videreutvikle dette som et vennskapsprosjekt med Aserbajdsjan, må være sårt i Armenia.
Iran har nemlig i alle år vært Armenias allierte. Nå får altså krigen i Midtøsten Iran til å vende seg til erkefienden Aserbajdsjan. I Jerevan merker man seg nok at Raisi markerte sin støtte til Aserbajdsjans territorielle integritet. Han kan med det ha ment Nagorno-Karabakh. Men Aserbajdsjan ønsker også å knytte enklaven Nakitsjevan sammen med resten av Aserbajdsjan. Det vil kutte Armenias forbindelse til Iran. Inntil for et par år siden ga Iran klar beskjed om at det ikke kommer på tale, men nå viser de større forståelse for Aserbajdsjans ønsker.
Mister Russlands støtte
Men det er ikke bare krigen i Midtøsten som tar allierte fra Armenia. Russlands angrep på Ukraina har ført til at Russland ikke lenger er en trofast forsvarer av Armenia. Russland gjorde ingenting for å hindre Aserbajdsjan i å ta Nagorno-Karabakh.
Armenias statsminister Nikol Pasjinjan har konkludert med at Armenia ikke kan forsvare seg alene mot Aserbajdsjan. Han har godtatt tapet av Nagorno-Karabakh, og nå har han også gått med på aserbajdsjanske krav om grenseregulering. Det betyr at noen armenske landsbyer øst i landet helt eller delvis havner på den andre siden av grensen.
Dette har utløst kraftige reaksjoner i Armenia og store demonstrasjoner som delvis lammer hovedstaden. I spissen står en erkebiskop i den armensk-apostoliske kirken, med godkjennelse fra kirkens toppledelse. Demonstrasjonene er møtt med store politistyrker og arrestasjoner, og statsministeren sitter ikke lenger trygt.
Ukraina påvirker Georgia
Store demonstrasjoner er det også i nabolandet Georgia, og også her er det Russlands krig som danner bakteppet. Etter at Georgia i mange år har søkt seg mot EU og Nato, har regjeringspartiet i stigende grad orientert seg mot Russland. Den såkalte russiske loven som ble vedtatt forrige uke, og som stempler en rekke organisasjoner som utenlandske agenter, har ført til store demonstrasjoner.
EU har nå gitt beskjed om at dette kan føre til at Georgia ikke lenger er kandidat til å bli medlem. Opposisjonen tror det var noe av hensikten med denne loven, og de frykter at Georgia skal lide samme skjebne som Ukraina. Russlands angrep på Georgia i 2008 var en slags opptakt til det som siden skjedde i Ukraina.
De vestvennlige i Georgia ber om støtte fra Vesten. Det samme har den armenske statsministeren gjort. Han har allerede konstatert at det er lite å hente vestfra, og det samme vil nok dessverre Georgia oppleve. Vesten har mer enn nok med å hjelpe Ukraina.
Kaukasus har alltid ligget i skjæringspunktet mellom rivaliserende makter
Et evig skjæringspunkt
Kaukasus har alltid ligget i skjæringspunktet mellom rivaliserende makter. Det persiske riket lå i evig strid først med Romerriket, så med Det osmanske riket. Landområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav var stedet hvor de oftest støtte sammen. Herjende horder som kom fra de russiske steppene i nord på vei for å plyndre Midtøsten, ble avløst av et ekspansivt Russland. Alltid rykket hærene gjennom Kaukasus.
Nå er de altså igjen havnet i skjæringslinjen mellom kriger – mellom krigen i Midtøsten og krigen i Ukraina. For Aserbajdsjan har det betydd nye muligheter til erobring. For Armenia og Georgia har det betydd større usikkerhet og indre polarisering som truer samholdet i samfunnet.
Forbereder seg på krig
Raisis helikoptertur ble fatal for ham selv. For Iran gjør hans død trolig ikke så mye fra eller til. Men for naboene er det et signal om at Iran forbereder seg på en krig mot Israel. Om den kommer i tillegg til Ukraina-krigen, kan det bli turbulente tider for noen hver. Men særlig for de som befinner seg i skjæringspunktet mellom krigene.
