Mer bistand må gå til Sør

Fredag legger regjeringen fram forslaget til statsbudsjett for 2024. Før dette vet vi ikke med sikkerhet hvordan budsjettet er skrudd sammen. Som alltid ellers er det slik at lekkasjer i media ofte er de gode nyhetene og økte tilskudd. Det er sjelden de harde kuttene blir lekket. Slik er det sannsynligvis i år også.

Når det gjelder bistandsbudsjettet tyder signalene på at selve hovedbudsjettet vil ligge rundt en prosent av BNI. En-prosenten har i mange år vært en symbolsk viktig grense. Særlig KrF og SV har vært opptatt av at én prosent av BNI skal gå til bistand. Dette var også et forlik i Stortinget.

Regjeringens forsøk på harde kutt for 2023

I statsbudsjettet for 2023, som ble lagt fram høsten 2022, var forslaget betydelig lavere. Blant annet foreslo regjeringen å redusere bistandsbudsjettet til 0,75 prosent av BNI. De vek altså fra én-prosentmålet, slik de lovte i regjeringserklæringen. Fra regjeringshold ble det likevel pekt på at størrelsen på bistandsbudsjettet var historisk høyt. Grunnen til at de kunne si dette var at hele statsbudsjettet hadde vokst så mye i rene kroner at selv om bistand lå under en prosent, så var selve kronebeløpet historisk høyt. Det regjeringen ikke sa var at kostnadsnivået hadde verden rundt, og at kronene ikke var like mye verdt.

Samtidig valgte regjeringen å finansiere 1,6 milliarder kroner av utgiftene til mottak av flyktninger gjennom bistandsbudsjettet. Det gjorde at budsjettet til de aller fattigste landene ble ytterligere redusert. Her er noen av kuttene som lå inne i regjeringens budsjettforslag høsten 2022: Utdanningsbistand ble kuttet med 553 millioner, Kunnskapsbanken med 250 millioner, helsebistand med 470 millioner, Verdens helseorganisasjon med 118 millioner, FNs barnefond (Unicef) med 357,5 millioner, FNs utviklingsprogram (UNDP) med 440 millioner, sivilt samfunn med 208,2 millioner, stabiliseringsarbeid i land i krise og krig med 140 millioner, post for menneskerettigheter med 136,2 millioner, regionbevilgning til Afrika med 250 millioner.

[ 2022: Kutter bistand til utlandet for å dekke flyktning-regning i Norge ]

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere partier på Stortinget reagerte sterkt, blant annet KrF, MDG og SV. Det gjorde også flere bistandsaktører som ville måtte kutte kraftig i programmer til de fattigste landene. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen Jan Egeland hadde allerede advart mot at pengene skulle tas fra de aller fattigste. Han mente Norge kunne fremstå som en krigsprofitør, som tjente seg søkkrik på denne Ukraina-krigen. «Det er absolutt skandaløst. Det er hoderystende galt hvis regjeringen og opposisjonspartier har tenkt å ta fra en statskasse, som flommer over av penger. På grunn av Ukrainas ulykke, får Norge olje- og gassinntekter som er helt svimlende. Så skal vi altså krafse til oss to til fem milliarder, som i realiteten tas fra verdens absolutt fattigste. Det vil vi bekjempe.»

Norge er et lite land i verden. Likevel er det viktig hva vi gjør. Akkurat her kan Norge gjøre en forskjell.

Senket lista for rike land

Også Kirkens Nødhjelp reagerte kraftig på regjeringens foreslåtte kutt i fjor. Generalsekretær Dagfinn Høybråten uttalte til Vårt Land at «Regjeringen senker lista for rike lands innsats mot fattigdom» Han fryktet at regjeringens senkede ambisjoner ville gjøre at andre rike land fulgte etter.

Den samme frykten hadde FN-systemet. Achim Steiner, administrator av FNs utviklingsfond, fryktet også at andre land ville følge Norge dersom Norge kuttet på tross av de økte inntektene. Han mente det ville få stor effekt på verden. De rike landene vil trappe ned utviklingsstøtten og mange flere vil dø. Han sa: «Norge er i en særlig merkelig situasjon i år. De tjener enormt på økningen i energiprisene rundt om i verden. BNP vokser utenfor hva som normalt ville ha vært mytologisk.»

Dette skjedde altså samtidig som fattigdommen skjøt i været grunn av krig og korona. For halvannet år siden ropte direktør i Norad, Bård Vegar Solhjell, varsku. I Aftenposten pekte på at den økende ekstremfattigdommen rammer barn særlig: «Ekstrem fattigdom betyr mindre utdanning og mer barneekteskap, vold og en hel rekke andre ting».

Hvor mye bistand vil gå til Norge?

Når regjeringen legger fram sitt forslag til statsbud på fredag er det store spørsmålet: Hvor stor andel av dette vil gå til Norge og Europa? Ingen er uenig i at Ukraina trenger både humanitær og militær bistand. Men dersom regjeringen ønsker å bruke store beløp i bistandspotten til integrering av ukrainske flyktninger, så vil dette føre til store kutt andre steder. Kutt i bistanden til fattige land i Sør vil det ramme hele verden, inkludert oss selv, i årene som kommer. Hvis vi ikke bidrar både med klimabistand og tradisjonell fattigdomsbekjempelse vil det i neste runde føre til en verden med økte flyktningstrømmer og mer sosial uro. Det vil rett og slett skape en mer urolig verden.

Derfor er det uhyre viktig at Norge ikke kutter i de mest sentrale tilskuddene til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Blant annet vil det gjelde den såkalte regionsstøtten til disse landene. Men det vil også gjelde programmer for helse, utdanning, utvikling, sivilt samfunn og programmer for stabilisering, demokrati og menneskerettigheter.

Frykten er at regjeringen ikke tenker langsiktig nok, og at de kutter nettopp her. Helt fram til regjeringen legger fram sitt budsjett fredag kan vi håpe at regjeringen besinner seg.

SVs viktige rolle

Men dersom det likevel skjer, må alle vi som ønsker en stabil bistandspolitikk til fattige land sette vår lit til SV. Som regjeringens foretrukne samarbeidspartner har partiet den samme rollen som KrF har hatt på borgerlige side. I fjor gjorde SV en formidabel jobb med å jekke opp svært mye av regjeringens kutt til fattige land.

Men mye tyder på at SV er lei av å bruke sin politiske kapital til å rette opp de enorme kuttene i tradisjonell bistand som regjeringen Støre har foreslått de siste årene. Det er ikke vanskelig å forstå. Men dersom SV ikke vil ta den jobben kan de aller fattigste tape. Ikke bare fordi Norge kutter, men fordi Norge som en viktig bistands-nasjon bidrar til at flere følger etter.

Norge er et lite land i verden. Likevel er det viktig hva vi gjør. Akkurat her kan Norge gjøre en forskjell.