Kommentar

Når plogskjær må smis til sverd

Vår frihet har en pris, og den blir neppe billigere i 2023.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Maten er dyr. Strømmen er dyr. Renta øker. Mange sliter med å få endene til å møtes. Fattigdom og dyrtid vil prege 2023. Den økonomiske tilbakegangen er en alvorlig utfordring for folk og folkevalgte.

Det vil også krigen i Ukraina fortsette å være. Året startet med en invasjon som kun kom overraskende på de som nektet å høre. Etter en dramatisk russisk frammarsj snudde krigslykken litt. Ukraina sto imot, og med vestlig våpenhjelp tvang de Russlands drapsmaskineri noe tilbake. Nå er krigen i skrivende stund gått over til en slags stillstand. Begge parter ruster seg til neste slag, men det er usikkert om noen av dem har ressurser til å få et militært overtak.

Massegraver

Det vil være en tragedie om konflikten blir stående fastlåst, og ikke får en avslutning. Det vil føre til umenneskelige lidelser i lang framtid. Men det vil også være en tragedie om Russland tvinger Ukraina i kne. Massegravene i Bucha og Mariopol er bare en forsmak på hva det kan gi oss. En russisk seier vil inspirere små og store imperialister verden over, og bringe mer lidelse og ufred.

Etter mange års fremgang for autoritære og anti-demokratiske ledere har deres fremgang bremset noe opp. Putin er svekket av krigen, Kinas Xi er svekket av covid, og teokratiet i Iran er svekket av opptøyer. Trump og hans støttespillere går på stadig nye nederlag. Her i Norge er det nå færre som uttrykker forståelse for demokratiets fiender.

Øynene er rettet mot Ukraina. Akkurat nå er ukrainerne den frie verdens sverd og skjold. Det står om demokratiets prestisje som verdens sterkeste og mest vellykkede samfunnsform.

Kasserte kanoner

For det handler også om vår sikkerhet. Russlands drapstokt må stanses, ikke bare for å redde ukrainske liv, men som en allmenpreventiv effekt mot andre ledere som drømmer om å vinne land med makt. Derfor er det viktig at den russiske hæren går på et grundig og ettertrykkelig nederlag, som fratar landet muligheten til ny aggresjon i lang framtid.

Nøkkelen til dette er fortsatt støtte. Vesten må bistå Ukraina med å huse flyktninger, nødhjelp, oppbygging av ødelagt infrastruktur og sanksjoner mot Russland. Men uten våpen til Ukraina er all den andre bistanden til lite hjelp.

Vi kan ikke bare si at demokratiet er er et bedre system, vi må også bevise at det kan forsvare seg selv

—  

Det var effektive våpen fra Vesten som ga Ukraina det lille overtaket i sommer. Noen land er tilbakeholdne med å eksportere, men sannheten er at mange steder er lagrene snart tomme. I Norge har vi sendt nesten alt vi har av kasserte kanoner og raketter som har gått ut på dato. Det lille vi har igjen av noenlunde moderne våpen trenger vi selv. Samtidig har landet vårt høyteknologiske bedrifter som produserer våpen som kan få en avgjørende effekt i Ukraina.

Seigpining av Ukraina

Krigen i Ukraina er så ufattelig omfattende at landets behov for våpen og ammunisjon utfordrer Vestens evne til å produsere nok. I realiteten er det blitt en krig mellom systemer. Hvem er sterkest? Autoritære land, eller demokratiske land? Per i dag får Ukraina nok våpen til på holde stand mot Russland, men ikke nok til å vinne. Det er i realiteten en seigpining av det ukrainske folk.

Derfor er det avgjørende at Norge og våre allierte øker våpeneksporten til Ukraina kraftig og raskt. Det er en forferdelig setning å skrive. Men det er på tide at vestens ledere forteller sine velgere sannheten: Prisene vil øke. Økonomien vil bli dårligere. Offentlige tjenester må svekkes og skattene må økes. Det må flyttes produksjonskapasitet til våpenindustrien.

Det vil uansett være en billig pris. Som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg så presist sa det: «Ukrainerne betaler sin pris i blod».

Norge i fare

Situasjonen er også kritisk i vårt hjemlige forsvar. Russisk aggresjon mot Norge framstår usannsynlig nå, men det var mange fagfolk som spådde at vi aldri ville få en storkrig i Europa igjen heller. Anslag mot norsk oljeutvinning eller Svalbard kan på ingen måte utelukkes. Russland er uforutsigbart, aggressivt og farlig. Regjeringen ruster opp, men foreløpig er ambisjonsnivået langt under tidligere faglige anbefalinger om et minimumsforsvar.

Vårt ønske for 2023 må være fred i et fritt og uavhengig Ukraina. Det vil koste dyrt, men det er bedre å betale med penger nå enn med blod seinere. Friheten har en pris, og den er ikke billig. Vi kan ikke bare si at demokratiet er er et bedre system, vi må også bevise at det kan forsvare seg selv. Andre verdenskrig var ikke en moralsk seier, den ble fysisk vunnet med kuler, krutt og industri.

Målet må være forhandlinger, avspenning og nedrustning. Men det er ikke alltid det som gi fred. Nå må vi dessverre smi plogskjær om til sverd.

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore er sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar