Å granske fordommer

Den norske kirke (DNK) ønsker å rydde i sitt forhold til jøder og jødedom, og har satt ned et utvalg som skal utrede teologiske og praktiske perspektiver på relasjonen til jøder og jødedom.

At dette skjer, er spennende, og også viktig. Det er viktig for relasjonen til jøder og jødisk tro og kultur, men det kan også ha mye å si for forståelsen av egen tro, og det kan gjøre oss klokere.

Mitt første møte med denne prosessen, var da sokneprest Marit Skjeggestad i en preken i sommer fortalte fra en teologisk samtale som hadde vært på HL-senteret. Hun snakket om hvordan vi i møte med en bibeltekst om en skriftlærd, sitter med en forventning om at denne skriftlærde kommer til å si noe som gjør at han ikke kommer så godt ut av det. Hvorfor gjør vi det?

Snudde stemningen

Forrige uke trykket Vårt Land en nyhetssak og et innlegg der professor Gunnar Haaland forteller om en midtveis-presentasjon av arbeidet til utvalget. Det ble nedsatt av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd (MKR) for DNK i fjor, og leverer rapport og anbefalinger høsten 2023. Haaland er tidligere medlem av kontaktgruppen for Det mosaiske trossamfunn (DMT) og MKR.

Utvalgets offentlige midtveiskonsultasjon fant sted 12. september på HL-senteret. Etter en åpning ved leder Endre Fyllingsnes og nestleder Anne Hege Grung, snakket Rolv Nøtvig Jakobsen om salmeboka, Merete Thomassen om liturgi og bønner, Gunnar Haaland om prekener og prekentekst-gjennomgåelser, Ingunn Aadland om trosopplæring og bibelformidling, og Grung om DNKs engasjement og uttalelser om Israel/Palestina.

Til slutt var det panelsamtale: «Hva hørte vi i dag?» Det var der Haaland og flere andre mente at en god og interessant dag skiftet stemning med uttalelser fra Berit Hagen Agøy i MKR. Det ble et «nytt sammenstøt i full offentlighet». Agøy uttalte seg «taktløst og uklokt og demonstrerte en manglende evne til å ta andres perspektiv», mener Haaland.

De fleste vet noe om alvoret i den jødiske konteksten, men forstår det ikke helt fra innsiden

Antisemittisme-samtale

Agøy understreket i et svarinnlegg at hun refererte fra en samtale under Kirkenes Verdensråds generalforsamling, der hun opplevde at representantene fra Tyskland «fokuserte så ensidig på antisemittisme at samtalene om Israel/Palestina-konflikten ble vanskelige». Agøy skriver at hun skjønte på reaksjonen til Anne Sender fra DMT, at «jeg hadde formulert meg for krast, og på en måte som gjorde at hun fortolket det jeg sa inn i en helt annen kontekst enn det var ment. Jeg tok umiddelbart selvkritikk på formen og forklarte hva jeg hadde ment», skriver Agøy.

Dermed mente Agøy at hun ryddet opp. Men det virker som en skade likevel var skjedd.

Har bygd på feil kilder

Disse sakene kom på et tidspunkt da jeg selv jobbet med en reportasje om det sørsamiske miljøet. De er selv en minoritet. Med sannhets- og forsoningskommisjonen som Stortinget har nedsatt, jobbes det med å ta selvkritikk og forstå bedre hva som skal til for å leve godt sammen som to folk med egne kulturer.

I Norge lærer vi lite om alt som har med samer å gjøre. Forskere problematiserer nå at kildene som finnes om samer, ikke er til å stole på. Mye kildemateriale har blitt laget av personer som i sin tid mente samer hadde mindre verdi enn andre innbyggere. Også juridisk har feil i kilder ført til at samiske interesser har tapt rettssaker. Men noe har begynt å snu i domstolene. I noen dommer har det blitt tatt et oppgjør med feil kildebruk.

Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, sa noe ved åpningen av konferansen «Forsoning uten majoritetsbefolkning?» i mai, som er verd å grunne på. Hun ser i oppgjøret med samer, kvener og skogfinner et ansvar for «å prøve å gjenkjenne min egen majoritetsblindhet».

[ Forsker: – Forenklet trosopplæring gir rom for antijødiske holdninger ]

Jobbe med fordommer

Et bakteppe er også HL-senterets utstilling om hverdagsrasisme, som åpnet i oktober i fjor. Der har representanter fra flere minoriteter blitt intervjuet. Blant stemmene i en film som åpner utstillingen, er både en samisk og en jødisk stemme. De gir uttrykk for at også mye som ikke er vondt ment, samlet likevel påfører smerte og viderefører en urett som har satt dype spor.

Mona Abdel-Fadil ved HL-senteret var med på å lage utstillingen. Hun tror ikke vi klarer å være helt fordomsfrie, men at det handler om å undersøke hvilke fordommer vi har, være villige til å gå i oss selv og justere dem.

[ Klarer ikke se for seg Norge uten rasisme ]

Ny innsikt

Det kan ligge mye historikk i relasjonen mellom DMT og DNK, som både kjent og fra mer interne fora. Preses Olav Fykse Tveit sier nå at DMT må finne ut hva som skal til for å få dialogen i gang igjen. Det kan hende at det ikke er tid for å åpne dialogen ennå, hvis DMT opplever at svaret de ofte får, er at DMT «misforstår».

Arbeidet som utvalget nå gjør, gir håp. Det kan gi et nytt sted å starte, med enda mer innsikt og bakgrunn. Det er særlig DNKs ansvar som majoritet å gå noen runder med seg selv om hvilken plass Israel/Palestina-konflikten skal ha i samtaler med norske jøder, og forsøke å forstå hva som blir feil. DNKs ønske er å bygge fred, ikke å havne i antisemittiske spor.

I mellomtiden kan DNK stille seg spørsmål om det også ligger en majoritetsblindhet her, og om de godt nok forstår mottakeren av det som sies. De fleste vet noe om alvoret i den jødiske konteksten, men forstår det ikke helt fra innsiden. Å uttrykke antisemittisme er nok ikke det DNK vil, men hvis det blir oppfattet slik, er det ingen god løsning å fortsette å si at den andre siden misforstår.

[ Erling Rimehaug: «Hvorfor hates jøder på grunn av Israel?» ]