Kommentar

Bare SV kan endre regjeringens taktskifte

Regjeringen Støre får internasjonal refs for å kutte fire milliarder i tradisjonell utviklingsbistand. FN-støtten kuttes grovt. Spørsmålet er hvor store kutt SV kan leve med når revidert budsjett forhandles om denne uka.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De fire milliardene Regjeringen Støre vil kutte fra tradisjonell utviklingsbistand gir dramatiske kutt i kjernestøtten til blant annet FNs utviklingsprogram, FNs barnefond og FNs organisasjon for kvinners rettigheter. Det blir også kuttet i midler som brukes til å underbygge menneskerettigheter og stabilisere stater i krig og konflikt. Det har utløst kraftige internasjonale reaksjoner mot Støre-regjeringen:

«Dette er virkelig uansvarlig, med potensielt store konsekvenser. Jeg har aldri sett noe lignende. Det nærmeste jeg kan komme på er Trumps dramatiske kutt i bevilgningene til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse», sier UNDPs visedirektør Ulrika Modéer til Bistandsaktuelt.

«Historisk» kutt

Ulrika Modéerer en av flere som jobber med utviklingspolitikk som nå er fortvilet over hvordan Norges kutt vil komme til å ramme det globale sør. Leder for UNDPs Oslo Governance Centre sier det slik: «Dette er historisk i norsk utviklingspolitikk. Det er aller første gang en norsk regjering foreslår å stryke all kjernestøtte til FNs viktigste utviklingsorganisasjon. Dette kommer helt overraskende på oss. Vi fikk absolutt ingen signaler på forhånd og er midt inne i et budsjettår», sier Arvinn Gadgil.

Også Verdensbanken har gitt tydelige og krasse signaler til Norge om de store kuttene regjeringen Støre nå har lagt opp til. Flere som jobber med utviklingsbistand er nå bekymret for at norske kutt vil bidra til at andre land som er mindre heldige stilt enn Norge, kutter mer. Slik enorme kutt kan ramme det globale sør hardt.

De fattigste landene i verden er allerede hardt rammet av både følgende av korona-pandemien og den de stigende prisene på blant annet mat og energi som følger av krigen i Ukraina. Noen land er særlig rammet av økte matvarepriser. Ser vi på et hardt prøvet land som Libanon er brødprisen den siste tiden blitt tredoblet.

Ukraina-flyktninger i Norge

Mange er forvirret over nyhetene om at regjeringen kutter i utviklingsbudsjettet. Kanskje fikk de med seg statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedums egen beskrivelse da revidert budsjett ble lagt fram. Den lyder sik: Det utviklingspolitiske budsjettet er historisk høyt.

Isolert sett er dette riktig. Men regjeringen har valgt å legge inn utgifter for ukrainske flyktninger i utviklingsbudsjettet. Dermed blir den klassiske og langsiktige utviklingsstøtten til det globale sør kutter dramatisk. Det er dette kuttet som er beregnet til fire milliarder kroner.

Dersom andre land foretar liknende kutt i sin utviklingspolitikk vil det betyr en svært dramatisk situasjon for verdens fattige og det globale sør. Det er ekstra dramatisk fordi det globale sør allerede har fått den største smellen etter pandemien og krigen. Det er der matvare- og råvarepriser rammer hardest. Og det er mange av de samme landene som rammes hardest av den tiltagende klimakrisen.

Vi vet også fra tidligere rapporter at den nordiske utviklingsbistanden er den som gir høyest effekt for mottagerlandene. Det gjør det også ekstra dramatisk at det nettopp er Norge, Sverige, Danmark og Nederland som i størst grad kutter i klassisk og langsiktig bistand og overfører midler til Ukraina-flyktninger i eget land. En oversikt fra nettstedet Donor tracker viser denne tendensen.

Det er ikke bare internasjonalt at denne massive kuttlisten har vakt reaksjoner. Kuttene har blant annet fått Aps eget ungdomsparti til å reagere: Det må bli slutt på at Norge bruker bistandsbudsjettet til å finansiere mottak av flyktninger i Norge, mener AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem. «Jeg frykter at mange giverland vil kunne vise til Norges eksempel og foreta enda større kutt i bistand», sier hun til Bistandsaktuelt. Nå setter hun sin lit til stortingsflertallet.

Hvor store kutt kan SVs leve med?

Som kjent må det reviderte budsjettet ha flertall i Stortinget. Mandag starter regjeringspartienes forhandlinger med SV om det reviderte budsjettet. SV har allerede reagert på voldsomme kuttene til verdens fattige. Til Vårt Land har SVs finanstalskvinne Kari Elisabeth Kaski sagt dette: «Dette skal ikke gå på bekostning av bistand til fattige land. Der vil behovet derimot være økende med en krise i matforsyningen».

Men SV har også uttalt at det er en rekke saker i budsjettet SV har høyt på sin forhandlingsliste. Dermed skal det mye til før de makter å forhandle inn de fre milliardene regjeringen allerede har fjernet.

Et taktskifte

Gjennom år er det de små partiene på Stortinget og i regjering som har sikret vekst i norsk utviklingspolitikk. KrF har hatt denne rollen på borgerlige side og SV har hatt den på rødgrønn side. Nå er spørsmålet om SV makter å forhandle tilbake de massive kuttene eller om de prioriterer de utviklingspolitiske kuttene høyt nok. Dersom de ikke klarer det ligger det an til et dramatisk taktskifte i norsk utviklingspolitikk.



Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar