Valganalytiker: – Mange oppfatter fortsatt MDG som et ensaksparti

MDG gjorde sitt beste valg og tredoblet fra én til tre stortingsrepresentanter. Likevel ble dette valget ikke den oppturen som partiet nesten hadde begynt å tro på.

At partiet havnet under fire prosent, sjokkerer ikke valganalytiker Svein Tore Marthinsen.

– Også forrige valg ble MDG målt høyere enn det som ble valgresultatet. Det er altså en tendens at partiet overvurderes på målinger.

[ KrF-nestor Steensnæs peiker på retningsval som grunn til valnederlag ]

Momentum

Samtidig hadde Marthinsen troen på at partiet skulle klare det.

– De hadde momentum og tydelig oppgang etter FNs klimarapport og et voldsomt fokus på klima og miljø fra midten august. Man skulle tro at i et valg der oppmerksomheten har vært så sterkt rettet mot klima, ville mulighetene vært gode for MDGs nasjonale gjennombrudd.

At det store, nasjonale gjennombruddet likevel lar vente på seg, mener valganalytikeren tyder på at partiet fortsatt lider av et uheldig stempel.

– Jeg tror mange oppfatter dem som et ensaksparti, og det har nok gjort at en del velgere har stemt på andre partier.

Stor omstilling

Anders Bjartnes er redaktør for nettstedet Energi og klima, og mener at det at Ap, Sp og SV fikk flertall, er avgjørende for styringsdyktigheten, fordi det antagelig betyr at de tre partiene danner regjering. Det vil gjøre veien kortere til å få til nødvendige kompromisser, enn ved å måtte ta nye kamper i Stortinget.

– Hvor mye har det å si for klimapolitikken framover at MDG ikke havnet på vippen?

– Den omstillingsprosessen Norge skal gjennom er så stor at det å ha et stabilt og styringsdyktig flertall bak den, tror jeg er en stor fordel. Og så kan både Rødt, MDG, Venstre og KrF og alle drive opposisjonspolitikk på sin måte, sier Bjartnes.

[ Samlivspanelet: Er vi uenige, går mannen min sin vei. Hva skal jeg gjøre? ]

Kamp om klimavelgerne

Bjartnes synes ikke det er så rart at MDG ikke fikk et større oppsving, selv om klima ble et viktig tema i valgkampen. Da må alle partier vise at de kan levere på dette feltet.

– Mange vil regne seg som klimavelgere selv om de har stemt på andre partier. MDG har ikke monopol på den saken, sier Bjartnes.

Han understreker at SV og V også er patente miljøpartier, og at konkurransen er stor om klimavelgerne.

– Også Høyre og Ap vekter saken tungt. Det som er sagt både fra Støre og Solberg levner ingen tvil om at de mener det er et viktig saksfelt å levere på, sier Bjartnes, som i helgen skrev sin klimaleder om hva vi kan vente av en rødgrønn regjering.

Ut i landet

Bjartnes mener at MDGs rolle ligner dynamikken mellom Sp og distriktspolitikken.

– Hvis Ap og andre partier ikke hadde lagt mer vekt på by og land, kunne Sp fått 18 eller 20 prosent. Når MDG får 1,2 prosent i Innlandet, er det vrient å klare fire prosent på landsbasis. Skal du være et riksdekkende parti, kan du ikke være ignorerbar i viktige deler av landet.

– Ville et MDG som kom over sperregrensa og fikk åtte mandater som Rødt lagt et større press på regjeringen i klimapolitikken?

– Det ville det nok gjort. Et større MDG ville også ha gjort at de hadde framstått som et mye bredere parti i Stortinget, og med oppslutning i flere deler av landet kunne MDG markert sin politikk på flere områder. Sånn sett er det synd at de ikke kom over, for jeg oppfatter MDG stort sett som en positiv kraft på dette feltet.

Bjartnes viser til at diskusjonene under MDGs landsmøte i vår gikk mye på hvor hardt partiet kjøre på en kompromissløs linje mot bil og mot olje, og hvor mye de skulle gå litt bredere ut.

– Flere fra Trøndelag og innlandet mente at MDG måtte forsøke å bredde seg ut, sier Bjartnes.