Kommentar

Når krigen havner i matfatet

Russlands krig mot Ukraina er i ferd med å utløse forverret sultkrise og ustabilitet på verdens fattigste kontinent, Afrika.

l

Som Vårt Land rapporterte mandag, forsterker Ukraina-krigen den allerede betydelige prisoppgangen på matvarer under koronapandemien. En av de mest dramatiske konsekvensene av prisøkningen er at Verdens matvareprogram (WFP) allerede har måttet kutte i matrasjonene til 8 millioner av 13 millioner sultende mennesker rundt om i verden. Dette kan nå bli enda mye verre, ettersom WFP får nesten halvparten av kornet skipet ut fra området rundt Svartehavet, med Ukraina som desidert viktigste leverandør.

Russlands invasjon kan forsterke det afrikanske kontinentets sultkrise, med humanitære lidelser og fare for økt sosial uro og ustabilitet

—  Geir Ove Fonn, kommentator

Voldsom prisvekst

Ukraina har noen av verdens mest fruktbare jordbruksområder, og er en betydelig eksportør av særlig hvete. Krigen – og risikoen for at Ukraina i år ikke får såkornet i jorden – gjør at prisen på hvete har steget med hele 50 prosent siden invasjonen, og prisen på mais nærmere 40 prosent. Men også Russland er en stor korneksportør. Det betyr høyere priser på mel, brød og andre kornprodukter i butikkhyllene våre, men langt verre: Det kan påvirke forsyningen av matvarer til noen av verdens mest utsatte mennesker, ikke minst på verdens fattigste og mest sultrammede kontinent, det afrikanske.

Økte matvarepriser er dramatisk nytt for dem som har lite penger i utgangspunktet, fordi en så stor andel av inntektene allerede går til mat. Utviklingen i Norge kan illustrere dette. I 1970 gikk nesten en fjerdedel av norske husholdningers forbruksutgifter til matvarer.

Så kom oljeinntektene, og siden er Norge blitt en søkkrik nasjon med enorm økning i kjøpekraften for folk flest. Selv etter betydelig prisøkning på matvarer under pandemien, brukte vi i 2020 bare 13 prosent av utgiftene våre på mat og alkoholfri drikke.

Spiser halve inntekten

Høye norske matvarepriser blekner sammenlignet med med utgiftene til forbrukere i afrikanske land. I Guinea-Bissau, et lutfattig og sultrammet vestafrikansk land som sist måned ble utsatt for et mislykket kuppforsøk, går bortimot halvparten av de samlede utgiftene i husholdningene med til å skaffe seg mat på bordet. Det illustrerer faren for økt sosial uro og ustabilitet i mange afrikanske land, der storparten av befolkningen lever undrer fattigdomsgrensen.

Som professor Ruth Haug ved Noragric sier til Vårt Land: Krig og konflikt er den viktigste driveren bak sult og matusikkerhet, og 60 prosent av de som sulter bor i et land med konflikt. En kombinasjon av svekket matproduksjon, høyere transportkostnader for matvarehjelp, og så høye priser at de fattigste ikke får råd til å kjøpe den tilgjengelige maten, kan fort utløse politiske krise og voldelig konflikt i samfunn der folk allerede lever på eksistensminimum.

Korn fra Russland og Ukraina

Afrikanske land importerte i 2020 jordbruksprodukter for fire milliarder dollar fra Russland, og for nesten tre milliarder dollar fra Ukraina. Folkerike land som Nigeria, Egypt, Algerie, Sudan og Sør-Afrika er blant de som har betydelig avhengighet av import av matvarer som hvete, mais, solsikkeolje, bygg og soyabønner fra de to landene. Dette er en av grunnene til at protestene mot Russlands krigføring har vært så forsiktige fra det afrikanske kontinentet, der bare 28 av 54 land stemte for å fordømme invasjonen i FNs generalforsamling 2. mars.

Sjeføkonom Wandile Sihlobo i det sørafrikanske handelskammeret for jordbruksvarer, advarer overfor CNN om at ytterligere millioner av afrikanere kommer til å sulte dersom krigen trekker ut, forverret av tørkekrise på deler av kontinentet. De fleste land har bare bygget opp matvarelagre for tre til fem måneder. Deretter vil matvarekrisen raskt eskalere, dersom ikke andre land kan erstatte forsyningene fra Russland og Ukraina.

Rammer økonomien

Afrikanske land som skal vokse fra lave økonomiske nivåer, vil rammes ekstra hardt av vedvarende høyere energipriser og svekket global vekst, som kan bli konsekvensen av Ukraina-krigen. Dette vil også ramme kontinentets økonomiske dynamo, Sør-Afrika, som eksempelvis eksporterer sju prosent av sin sitrus-produksjon til Russland, og 14 prosent av produksjonen av epler og pærer. Oljeproduserende land som Nigeria og Angola vil derimot få økte eksportinntekter, og økning i andre råvarepriser kan også gagne noen afrikanske land.

Etter invasjonen risikerer Russland å miste mye av sin økende innflytelse på dette kontinentet de siste ti årene. Under den kalde krigen bidro Sovjetunionen til supermaktenes ideologiske maktkamp på kontinentet, der de støttet en rekke land og frigjøringsbevegelser politisk, økonomisk og med våpen. Sovjetimperiets kollaps endret dette, men de siste årene har Putin igjen satset på innflytelse i Afrika, særlig etter okkupasjonen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014.

Militæravtaler og våpen

Russland har økt handelssamarbeidet, men også inngått nærmere 20 militære samarbeidsavtaler på kontinentet, inklusive med de to mest folkerike statene, Nigeria og Etiopia. Russerne har angivelig også sørget for å bidra med leiesoldater i land som Libya, Mali, Sudan og Den sentralafrikanske republikk, gjennom den private kontraktøren Wagner-gruppen. Parallelt har Russland bygget seg opp som den største eksportøren av våpen til Afrika sør for Sahara.

I perioden 2009–2018 importerte land som Algerie, Angola, Uganda og Sør-Sudan mer enn halvparten av sine våpen fra Russland. Nå er spørsmålet om afrikanske land vil slutte seg til boikottlinjen, eller om Kreml tvert imot vil øke sitt «innsalg» til kontinentet, etter å ha blitt isolert som en paria av storparten av det internasjonale samfunn.

Selv om det i overveldende grad er Ukrainas befolkning som må betale prisen, kan altså Russlands invasjon forsterke det afrikanske kontinentets sultkrise, med humanitær lidelse og fare for økt sosial uro og ustabilitet. Samtidig vil millioner av afrikanske flyktninger og fordrevne nå sendes enda lenger bak i køen, ettersom Europa framover vil ha mer enn nok med å håndtere det store antallet krigsflyktninger fra Ukraina.


Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar