– Jeg er nok mer motivert enn noen sinne for å prøve å produsere mest mulig matkorn på det området vi har, sier Ottar Kjus.
Han er kornbonde i Ås i Follo, sammen med sønnen Morten Kjus.
Hvete er mest vanlig til matkorn, men det er ikke gitt at hveten som sås går til mat. Kravene bakerne setter til proteininnhold med mer, gjør at bøndene må gjødsle matkornet ekstra, og været må spille på lag. Ellers kan kvaliteten ikke nå målene som er satt.
Å satse på matkorn betyr derfor høyere kostnader, og høyere risiko for tap hvis det ikke lykkes. For Kjus er likevel det gjeveste å levere korn til mat.
– Jeg ser det som det optimale for en kornprodusent å produsere mat til befolkningen.
Tar fra sultne
«Vi har ikke noe annet valg enn å ta mat fra de sultne til de som sulter», sa lederen for Verdens matvareprogram (WFP), David Beasley nylig, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Siden januar har WFP kuttet i rasjonene til 8 av 13 millioner mennesker. Det kan bli verre.
Mer enn halvparten av maten som brukes av matvareprogrammet, stammer fra Ukraina, ifølge NTB.
Krig og konflikt er den viktigste driveren bak sult og matusikkerhet.
— Ruth Haug, professor ved Noragric
Ekstra stor usikkerhet
Ruth Haug er professor ved Noragric ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Selv om matproduksjon og priser kan svinge mye, ser hun nå ekstra mye usikkerhet.
– Nå er det så mange ting på én gang, sier Haug.
Hun understreker at sult ikke først og fremst er et spørsmål om det finnes nok mat.
– Folk må ha råd til å kjøpe maten, eller mulighet til å dyrke den selv, sier hun.
[ Dette er Putins foreldreløse hær ]
Konflikt driver sult
Koronapandemien har ført til at økonomien har gått dårligere i mange land. Prisene på innsatsvarer, mat, transport og energi har gått opp.
– Men krig og konflikt er den viktigste driveren bak sult og matusikkerhet, sier Haug.
Hun viser til at 60 prosent av de som sulter bor i et land med konflikt.
Klimaendringer utfordrer også matproduksjonen. Likevel ser det ut til at antall tilgjengelige kalorier per person i verden de neste ti årene vil øke, ifølge modellene til FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO og OECD.
– Det kan hende det blir produksjonsknapphet også. Men det jeg ser, er at prisene går veldig opp. Om folk da ikke har råd fordi det knapphet eller for dyrt, får de uansett problemer, sier Haug.
I tillegg handler det om å få maten ut til de som trenger den. Det har også en prislapp.
En katastrofe
Mange land produserer en stor andel av hveten de selv konsumerer. Hvete som eksporteres og importeres fra verdensmarkedet utgjør bare 25 prosent av det globale konsumet. Russland stod i 2020 for 18 prosent av global hveteeksport og Ukraina 8, ifølge Haug.
Matknapphet globalt vil påvirke den humanitære hjelpen. Men det gjør også høye priser.
– David Beasley har forklart at Verdens matvareprogram får nesten halvparten av kornet shippet ut fra området rundt Svartehavet. Med alle problemene som ser ut til å oppstå der, vil matvarehjelpen bli mye dyrere, sier Haug.
Det vil kreve mer penger å skaffe samme mengde mat. Ifølge Beasley er 44 millioner mennesker utsatt for livstruende sult.
– Det har vært vanskelig å få inn tilstrekkelig finansiering av den humanitære bistanden. Jeg skjønner Beasley når han sier at det er en katastrofe når de må halvere rasjonene. Det er hjerteskjærende, sier Haug.
Historisk høy hvetepris
Torsdag presenterte Landbruksdirektoratet to rapporter, om rammebetingelsene for jordbruksråvarer globalt og markedet nasjonalt.
– Overskriften er: Alt blir dyrere, sa rådgiver Andreas Myklebust Moksnes.
Fjoråret var preget av det han kaller et globalt råvarerace. Pandemien skapte usikkerhet, og mange land ville sikre seg ekstra matvarer. Flere viktige kornland opplevde tørke. I tillegg kom en global logistikkrise som økte fraktprisene og skapte forsinkelser.
[ Vi har anmeldt TV-serien som gjorde at Zelenskyj ble Ukrainas president ]
Prisene på kraftfôr og kunstgjødsel har siden sommeren 2020 økt på grunn av dyrere råvarer og høyere energipriser.
I andre halvdel av 2021 begynte kornprisene å øke kraftig. Hveteprisen er nå på det høyeste den har vært i nyere tid. På toppen kommer krisen i Ukraina.
– Vi importerer lite derfra, men det vil påvirke prisnivået globalt hvis det blir problemer med tilgangen derfra, og dermed på kornet vi importerer, sa Moksnes.
Dobbelt så mye havregryn
Andelen norsk korn i matkornet har de siste ti årene variert mellom 30 og 70 prosent. I fjor var den på 64 prosent, det høyeste på fire år. For hvete var andelen i fjor 63 prosent.
Mange spiser mer havregryn og havregrøt. Andelen havre i matkornet har nesten doblet seg på ti år, og er nå 11 prosent.
Moksnes i Landbrukdsdirektoratet sier til Vårt Land at det ikke er tegn til at tilførselen av matvarer til Norge er truet.
– Vi ser at det er noe redusert tilgang globalt, og en stor prisoppgang. Kornproduksjonen er rekordstor, men forbruket er enda større. Forsyningen har fungert godt under pandemien. Varene vi trenger er mulige å få tak i. Blir det en budsituasjon, blir spørsmålet hvem som kan betale mest. Norske aktører har betalingsevne.
Av matkorn kjøper Norge mest fra Nord-Europa og land som Tyskland, Polen og Sverige.
Vil prege matmarkedet i lang tid
Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, understreker at hovedutfordringen blir å få tak i nok brødhvete, og at norske bønder kan ta ansvar for å produsere mer matkorn, for at Norge kan importere minst mulig fra verdensmarkedet i den spesielle situasjonen nå.
– Vi trenger forsikringer på at vi får dekket de ekstra kostnadene, særlig på grunn av den eksepsjonelle situasjonen som norsk og internasjonalt jordbruk er inne i, sier Gimming.
Gimming tror kostnadsveksten og krigen i Ukraina vil prege matmarkedet i lang tid.
Norske bønder ønsker klare politiske signaler raskt. Våronna kommer før jordbruksoppgjøret er klart.
Fire på bakevarene
Ottar Kjus leder Bondelagets lokallag i Ås, og understreker at mer matkorn og bedre økonomi for kornprodusenter har stått på agendaen lenge før krigen i Ukraina.
– Vi bruker ikke situasjonen i Ukraina for å underbygge det vi har ment lenge. Men det forsterker behovet.
Lokallaget har sagt i sine innspill til jordbruksoppgjøret at det også er viktig å øke beredskapslagrene, blant annet ved å gjøre det mer lønnsomt for bøndene å tørke og lagre korn.
Kjus mener det kan være verd å vurdere om kravene til matkornkvalitet må justeres litt ned, i en situasjon der verden trenger matkorn.
– Kanskje kan vi si at vi som forbrukere nå ikke trenger de aller fineste bakevarene, sier Kjus.
