Hjelp der, men ikke her

Utviklingsbudsjettet er en av vinnerne i den avtroppende regjeringens budsjettforslaget, med et løft fra 3,8 milliarder til 41,9. Det er grunn til å rose både Erna Solberg, KrF og Venstres regjeringsmannskap for dette. Men så har da også Stortinget sagt at én prosent av bruttonasjonalinntekt skal brukes på bistand.

Følger FNs om å hjelpe dem der

I Utenriksdepartementets budsjettproposisjon, i kapittelet om humanitær bistand, kan vi lese at FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær bistand og beskyttelse. Det er en økning på hele 40 prosent. Dette er dramatiske tall.

Det blir pekt på både redusert matsikkerhet, økte beskyttelsesutfordringer og seksualisert og kjønnsbasert vold. Dette er selve grunnlaget for at den avtroppende regjeringen foreslår en kraftig økning i norsk nødhjelp og humanitær bistand: Opp 400 millioner kroner i 2022, til totalt 5,2 milliarder kroner.

Norge ga 478 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (CERF) i 2020, og var dermed den femte største bidragsyteren.

Som et av verdens rikeste land skulle det også bare mangle.

Nå er det Jonas Gahr Støres tur. Han bør fortsette å følge FNs anbefalinger ute. Men den anstendige linjen ville være om han fulgte FNs linje også her hjemme.

—  Berit Aalborg

Følger ikke FN om å hjelpe dem her

Lenger nede på samme side kan vi lese at FN anslår at det nå er om lag 72 millioner mennesker på flukt, hvorav 45 millioner er fordrevet i eget land. Dermed gjenstår altså 27 millioner som er fordrevet til andre land. Men når det gjelder oppfølging av FNs anbefaling om antall kvoteflyktninger og grunnleggende menneskerettigheter for asylsøkere som kommer til hit, har Norge gjentatte ganger fått kritikk fra FN.

FN har gjentatte ganger bedt Norge ta imot flere kvoteflyktninger. De siste årene har FNs anbefaling ligget på 5.000. Riktignok har den sittende regjeringen økt tallet til 3.000. Men heller ikke i budsjettforslaget for 2022 har Solberg-regjeringen økt tallet. Alt i det ferske budsjettforslaget peker i retning av videreføring av en stram og restriktiv linje. Denne linjen har mange komponenter.

[ Dette kan Ap og Sp kaste om på i Solberg-budsjettet ]

Norge blir kritisert av FN for å bryte menneskerettighetene ved ikke å tilby nødvendig helsehjelp til papirløse migranter.

Norge blir kritisert for en stadig hardere returpraksis. Denne står detaljert beskrevet i budsjettet. Et eksempel som illustrerer den stramme linjen var da Norge sendte syriske asylsøkere tilbake til Russland i 2015, uten ordinær behandling av deres søknader. Russland sendte mange direkte tilbake til Syria. FNs høykommissær for flyktninger mente Norge brøt med menneskerettighetene. Dette benektet Erna Solberg.

Barn blir behandlet dårlig

Det er også kommet kritikk for at enslige barn asylsøkere ikke får den samme omsorg og de samme rettighetene som andre barn, og at dette er et brudd med menneskerettighetene.

Dette skjer samtidig som Norge har vært svært påholdne med å ta imot barn og familier som bor i flyktningeleirene i Hellas. Vi sa til slutt ja til 51 asylsøkere i fjor høst, men mange mindreårige sitter fortsatt i leirene. I slutten av september skrev samfunnsdebattanten Kristin Gjelsvik en kronikk i Nettavisen, etter et besøk i en flyktningeleir i Hellas: «Her vokser barn opp i telt, på grus, bak piggtråd. Uten rettigheter. Mens verden står og ser på.»

Norge er et av landene som kunne hentet flere barn hit. Men regjeringen har ikke gjort det, til tross for at kvoten på 3.000 kvoteflyktninger ikke er full.

«Hjelpe dem der de er»

Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) har gjentatte ganger uttalt at «Ikke alle kan komme til Norge», som om noen mente det. Både hun og påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har i flere runder uttalt at vi må «hjelpe dem der de er.»

Det er trist at de tyr til slike lettvinte klisjeer. For både Støre og Solberg vet at ikke alle kan hjelpes der de er. Svært mange kan få hjelp i nærområdene. De bør vi definitivt hjelpe der. Men andre er særlig utsatte, og trenger beskyttelse et helt annet sted. De er disse FN definerer som kvoteflyktninger. Det er flere av disse Norge bør hjelpe her.

Dessuten betyr denne holdningen at vi legger enorme belastninger på naboland. Noen av dem herjes av dype kriser, som Libanon. Dette er landet i verden med flest flyktinger per innbygger. Over en fjerdedel av landets befolkning på 6,1 millioner er flyktninger fra Syria eller Palestina.

For to dager siden kom nyheten om at hele Libanon har mistet strømmen fordi to hovedkraftstasjonene gikk tomme for drivstoff. I fjor ble landet rammet av den voldsomme eksplosjonen i hovedstaden Beirut. Økonomien har kollapset. Folk har mistet troen på framtiden. Når vi sier at vi skal hjelpe dem der de er, er det land som Libanon som tar støyten.

Lytte til FN

Det er ingen som mener at Norge skal ta imot alle verdens flyktninger. Men vi kan ta vår del. Både når det gjelder kvoteflyktninger og asylsøkere. Erna Solbergs ettermæle i flyktningpolitikken kjenner vi. Til tross for at hun ga KrF stort gjennomslag i utviklingspolitikken, lot hun Frp få prege flyktning- og asylpolitikken.

Nå er det Jonas Gahr Støres tur. Han bør fortsette å følge FNs anbefalinger ute. Men den anstendige linjen ville være om han fulgte FNs linje også her hjemme.

[ Barnetrygda blir mindre verd for mange ]