Politikerne kan ikke skape lykke

Iblant får jeg en følelse av det underliggende budskapet fra politikere nå i valgkampen, er omtrent som dette:

«Stem på meg, så vil alt bli bra!»

Og i samme slengen kan vi legge inn motsatsen i den politiske retorikken: «Stemmer du på de andre, kan du ikke regne med at det går særlig bra, hverken med deg, din familie – eller landet vårt».

Slik er det selvsagt ikke. For selv om mye står på spill, er det mange av de viktigste valgkampsakene som til syvende å sist handler mer om posisjoner og symbolikk, enn om realpolitikk og konkret flytting av penger i offentlige budsjetter.

[ Les også Veslemøy Østrems kommentar om olje-fakta vi ikke får. ]

Noen som jobber for flere utrygge barn?

Det hender jeg gjør en liten øvelse, når jeg hører politiske debatter‚ jeg snur betydningen på hodet for å se om det gir mening.

For eksempel sa Aps politiker Kari Henriksen i en livssynsdebatt jeg ledet under Arendalsuka forrige uke, at «Arbeiderpartiet jobber intenst for et sterkt sivilsamfunn». Da slo det meg at jeg sjelden har hørt en politiker si de jobber intenst for å «svekke sivilsamfunnet».

«Kampen for en tryggere oppvekst for alle barn» høres også vel og bra ut, men når hørte du noen si at de gikk til valgkamp for mer utrygge barn?

Jeg syns politikere skal være ærligere med at ikke alt kan løses gjennom enkle politiske grep. Noen av oss vil fortsatt møte på store livsutfordringer, uansett hvem som sitter i regjering. Lykken skapes ikke av politikere. De trenger ikke å late som at de kan løse alle problemer for hver og en av oss.

Det vi gir dem ansvaret for, er derimot å legge samfunnsrammene; gi oss et lovverk som tar høyde for samfunnsendringer, som for eksempel prioriterer svake grupper, foran de sterke, setter en etisk standard for makthavere. Vi gir dem også ansvaret for å bevilge penger til å løse de samfunnsoppgavene vi til enhver tid ønsker å prioritere.

Nasjonal lykke-strategi

Min og din lykke tilhører ikke denne kategorien.

Derfor er jeg skeptisk til Regjeringens nye kongstanke, som ble lansert som et valgkamputspill i Vårt Land tidligere i august: De ønsker å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi. De vil måle en rekke ting for å finne ut hva som gjør nordmenn lykkelige.

«Man vil jo ikke kunne finne definere et eksakt mål, men målet må jo være at flest mulig har det godt», sa Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til avisen.

Det er dessverre feil bruk av ressurser. Ingen partier har som mål at flest mulig skal ha det vondt.

Forskere har dessuten for lengst avslørt hva en slik lykkeindeks vil avdekke: De som har det best, er de som kan leve trygt og godt under stabile rammevilkår. Fred er bedre enn krig. Helse er bedre enn uhelse. Frihet er bedre enn ufrihet. De rike viser seg også å ha høyere gjennomsnittlig opplevd lykke enn de fattige.

Så enkelt, og så vanskelig er det altså.

[ ANALYSE: Sps smell kan bremse kraften i verdikampene ]