– Gode øyeblikk med familien synes jeg er kjekt. Et godt smil fra guttungen eller jentungen, det skaper lykke, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.
– Og elgjakt, skyter han inn.
Vårt Land møter familien Ropstad i Frognerparken. Her, forteller statsråden, er han lykkelig. Her har de gode minner fra første tiden sammen som familie.
De to barna på to og fire år løper rundt i parken og leker gjemsel.
Plan for lykke
Bakgrunnen for samtalen om lykke, er at regjeringen har besluttet å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi. Der vil de måle en rekke ting for å finne hva som gjør nordmenn lykkelige.
– Man vil jo ikke kunne finne definere et eksakt mål, men målet må jo være at flest mulig har det godt, sier Ropstad.
Han er optimistisk til planen, men anerkjenner at folk er ulike på hva som gir dem høy livskvalitet.
– Vi vil finne ut om det er mulig å finne mål og parametere, som gjør at man kan måle i større grad om vi har det bra – og se hva som gjør at vi har det slik, sier han.
[ Ropstad inn i valgthriller - håper på fem-tallet ]
– Penger gir ikke lykke
I mars 2020 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse som kartla nordmenns livskvalitet. SSB stilte deltakerne spørsmål om hvor tilfredse de er med livet, tilfredshet på ulike livsområder, optimisme for framtiden, engasjement, mestring, sosiale relasjoner og positive og negative følelser.
Undersøkelsen dannet grunnlaget for beslutningen om å utvikle en nasjonal livskvalitetsstrategi.
– Vil ikke et fokus på generelle begrep som «lykke» og «livskvalitet» distrahere fra helt konkrete utfordringer, for eksempel innen psykisk helse?
– Jeg tror at nettopp det å løfte blikket litt, og se på disse problemstillingene mer overordna, er en styrke for politikken. Og som politiker tenker jeg at hvis vi kun styrer blindt etter økonomisk vekst, vil vi gå glipp av noe. Du kan hele tiden få det økonomisk bedre, uten å egentlig få det bedre som mennesker, sier Ropstad.
---
Undersøkelsen
- Folks livskvalitet varierer etter livssituasjon.
- 26 prosent oppgir at det har høy tilfredshet med livet.
- 22 prosent oppgir at det har lav tilfredshet med livet.
- Yngre oppgir at de er mindre tilfredse med livet enn eldre.
- Personer med lavere utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir mindre tilfredshet på ulike livskvalitetsmål enn de med høyere utdanning og inntekt.
- Personer med høy inntekt og personer med høyere utdanning, skårer også signifikant bedre enn befolkningen som helhet på nesten alle indikatorer.
- Symptomer på angst og depresjon er den største risikofaktoren for lav livskvalitet.
Kilde: SSB
---
Rike land er lykkeligst
Hvert år blir verdens lykkeligste land kåret av FNs nettverk for bærekraftig utvikling. Indeksen er en skala der innbyggerne vurderer ulike faktorer som bygger opp under lykke, eller glede i livet. Det er som regel vestlige og velstående land som troner øverst på lykkeindeksen til FN.
Professor Helge Thorbjørnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH), har forsket på lykke og strategier for å få bedre livskvalitet i mange år.
– Penger gjør deg ikke lykkelig, men det å ikke være fattig kan gjøre deg lykkelig. Når man når et visst sosioøkonomisk nivå, har ikke mer penger og velstand noe som helst å si for egen lykke og livskvalitet, forteller Thorbjørnsen.
Han forteller at økonomi likevel forklarer mye av ulikhetene av opplevd lykke, mellom ulike land.
– Det henger sammen med at folk ikke har det de trenger, blant annet sikkerhet, trygghet og tillit til myndigheter.
– Hva vil du si livskvalitet egentlig er et mål på?
– Livskvalitet et subjektivt mål på tilfredshet med sitt eget liv, som gjenspeiler følelsen av lykke, forklarer Thorbjørnsen.
Underviser i lykke
Thorbjørnsen er positiv til regjeringens livskvalitetsstrategi.
– Jeg tror alle land kan trenge det. Å ha et forhold til hva som øker livskvaliteten på nasjonalt nivå, kan gjøre at man lettere fanger opp de som scorer lavt på dette, og det kan gi innsikt i hvilke faktorer som typisk gir lav livskvalitet, sier han.
Selv underviser Thorbjørnsen i faget «Lykke og det gode liv: Hvordan ta bedre beslutninger» på NHH i Bergen.
– Vi bruker empiri for å se på hvilke strategier som genererer mest mulig lykke for en selv og de rundt, sier professoren, og forteller:
– Flere tror at grunnen for at man vil tjene penger, er fordi de tror man blir lykkelige av det. Vi prøver å lære studentene våre hva lykke er, og metoder for å leve et lykkeligere liv.
Vil at det skal bli politikk
Tilbake i Frognerparken sier Kjell Ingolf Ropstad at god jobbøkonomi alltid er politisk mål, men mener at det viktigste er man har det godt med seg selv og de rundt.
– Vi har begrenset kunnskap om hvordan livet og livsbetingelsene oppleves av den enkelte. Vi vet at livskvalitet er en viktig verdi i seg selv, og at høy livskvalitet styrker motstandskraften vår i møte med belastninger, forteller familieministeren, og sier:
– Det er interessant at vi har stadig bedre økonomisk velstand, men samtidig ser vi at stadig flere har psykiske helseproblem.
– Vil strategien føre til reell politikk, eller er det et nytt verdikommisjon-prosjekt?
– Jeg tror dette kan føre til reell politikk. Når man måler ting, kommer det veldig nyttig informasjon, som er noe politikere kan bruke som kunnskapsgrunnlag til å ta avgjørelser, sier KrF-leder Ropstad, men presiserer:
– Det er ikke sikkert det blir noen revolusjon, eller at det vil endre politikken over natten.
[ Erna Solberg mener hun har skapt en ny normal i norsk politikk ]
