Kommentar

KrF kan få familiepolitisk drahjelp

Den politiske motstanden mot kontantstøtten har stadig økt. På den andre siden viser måling at folket vil ha ordningen. KrF får også overraskende drahjelp fra unge kvinner på venstresiden som vil ha omkamp om arbeidslinja.

tekst

Like sikkert som at valgkampen kommer, kan vi forvente opphetede debatter om kontantstøtten. Få tema har skapt så harde fronter i det politiske Norge de siste to tiårene. Dette er en ordning KrF har kjempet fram og kjempet for i mange år. Også Sp støtter ordningen fullt ut. Det samme gjør MDG. Frp har også vært en støttespiller, men har nå omgjort sin støtte til kun å gjelde de som har stått i arbeid. Det betyr at en god del foreldre vil miste ordningen.

Både Rødt, SV, Ap, Høyre og Venstre er motstandere av dagens kontantstøtte. KrFs to samarbeidspartier i regjeringen støttet ordningen tidligere. Venstres landsmøte snudde i 2017, og Høyres landsmøte snudde i våren 2021. Deres opprinnelige støtte handlet om økt valgfrihet for hver enkelt familie.

Siden både KrF, Sp og MDG er tilhengere av ordningen, er det kanskje mulig å si at dette er blitt en salgs sentrumsposisjon. Venstresiden er imot denne ordningen fordi de ønsker en tydelig arbeidslinje, mens både Høyre og Venstre har tidligere vært for kontantstøtten av mer ideologisk grunner knyttet til en valgfrihets-tenkning. MDG støtter ordningen fordi de mener livskvalitet blir stående i motsetning til en arbeidslinje bygget på en tanke om stadig mer økonomisk vekst.

Folket støtter kontantstøtte

Men selv om de største partiene sier et kontant nei til kontantstøtten, er de åpenbart ikke på linje med det norske folk. En måling i Klassekampen nylig viste at 56,4 prosent ønsker å beholde kontantstøtta.

Det er også verdt å merke seg at blant foreldre med barn i kontantstøtte-alder, er det hele 28,3 prosent som bruker ordningen. Det er altså bortimot hver tredje familie.

Opprørsk å være hjemme

Det som er relativt nytt, er at unge yrkeskvinner og feminister, flere av dem på venstresiden, i økende grad stiller spørsmål ved arbeidslinja. De betegner det som et slags opprør mot et konformt liv. Flere av dem forsvarer og benytter seg av kontantstøtten. Både Vårt Land og Klassekampen har skrevet mye om dette det siste året. De er opptatt av at de ikke vil ofre samvær med sine egne barn for å ha en karriere. De vil ha begge deler. For noen av dem er sekstimersdagen svaret, for andre er kontantstøtten en kjærkommen ordning.

En av disse er Silje Bekeng-Flemmen, forfatter og journalist. Hun betegner seg selv som politisk «langt ute på venstressiden.» Hun har skrevet boka «Velkommen til dyrehagen», en bok som handler om å få barn i vår tid. I en kronikk i Vårt Land beskriver hun et massivt press på dagens mødre. Hun opplever at de både skal være fullkomne som mor og samtidig ha en givende karriere. Hun beskriver sitt eget oppgjør slik: «Jeg har kjent på den opprørskheten når jeg har strukket foreldrepermisjonene mine så langt jeg kunne – og da jeg bestemte meg for i en periode å jobbe 80 prosent. For å være mer med barna. Fra mitt ståsted, langt ute på venstresida, og som en person som elsker jobben sin, satt det langt inne å innrømme at det var så enkelt, så ... konservativt?»

Bruddet med arbeidslinja

Hun er opptatt av at dette er et brudd med arbeidslinja: «For når vi velger mer tid med ungene, bryter vi med arbeidslinja. Det straffer seg. Arbeidslinja betegner altså et politisk mål om at flest mulig skal forsørge seg selv gjennom egen arbeidsinntekt, og velferdsordningene er utformet og tilrettelagt for å nå det målet. Det ligger en ironi i at dagens foreldrepolitikk legger opp til at mora skal være en rugekasse».

Hun tror ikke tidligere feminister sto på barrikadene for at unge kvinner skal kollapse på den andre siden.

Mange av dagens unge kvinner begynner å gjøre opprør mot de de opplever som en konformitet, som både går utover dem selv, familiene deres og barna.

—  Berit Aalborg, politisk redaktør

Cecilia Ingulstad er inne på mye av det samme. Etter å ha jobbet hardt for gode resultater på skole og universitet, begynte hun å tenke annerledes da hun fikk barn. Også hun skrev kronikk i Vårt Land i vår: «Jeg føler meg heldig som kan være hjemme med mannen min, og at vi sammen har tid til å finne ut av foreldrerollen. Jeg som aldri har opponert mot noe som helst i min ungdomstid synes det er noe herlig opprørsk over å sende inn søknaden om kontantstøtte».

Mange av dagens unge kvinner begynner å gjøre opprør mot de de opplever som en konformitet, som både går utover dem selv, familiene deres og barna. Kanskje har de også større forventninger til et vellykket arbeidsliv og familieliv enn vi som tilhørere generasjonen før dem.

Ønsket om et bedre liv

Uansett tar disse nye kvinnestemmene til orde for et mer fleksibelt arbeids- og familieliv, som på sikt vil kunne endre debatten i flere politiske partier. Det som blir mest spennende er hvordan venstresiden møter kritikken.

Men KrF får en slags drahjelp fra uventet hold. Hvor raskt dette vil få politiske konsekvenser og om dagnes kontantstøtte vil bestå akkurat slik den er, er ikke godt å si. Men alt tyder på at krav om økt tid med barn sprenger seg inn i den politiske debatten, kombinert med en kritikk av arbeidslinja.









Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar