Skammens skoler i Canada - en mørk del av landets og kirkas historie

Hva skal et samfunn, et land, en kirke gjøre for å prøve og rette på og gjøre bot for fortidens feil og grusomheter? Er en unnskyldning nok?

Spørsmålet har fått fornyet kraft de siste dagene, etter at levninger etter barn ble funnet ved den nedlagte skolen i Kamloops i British Columbia sørvest i Canada. Skolen var drevet av den katolske kirka. Nå kommer kravet nok en gang om at Den katolske kirke skal beklage overgrepene og traumene barna ble utsatt for.

Alle vet det er flere. I årevis har overlevende etter Canadas brutale skolesystem for urfolk snakket om savnede barn, barn som ikke er med i noen oversikt over døde i Canada. Skolene ble kalt residential schools, og hadde som mål å gjøre urfolk til «gode kristne borgere».

[ Urfolk: Levninger av 215 barn funnet ved stengt skole i Canada ]

Mange kom aldri hjem

Kostskolen i Kamloops huset opptil 500 elever og var den største av 139 kostskoler som ble etablert på slutten av 1800-tallet helt fram til 1969.

Funnet er, som statsminister Justin Trudeau sa en «smertefull påminnelse om det mørke og skammelige kapittelet i vår lands historie».

Og det er ingen overdrivelse. Kirkesamfunn drev internatskolene med støtte fra The Department of Indian Affairs i Canada. Den første skolen ble opprettet i 1876, og på det meste var rundt 80 skoler i drift. Da den siste skolen ble lagt ned i 1996, hadde 150.000 barn fra de ulike urbefolkningene vært innom de totalt 139 kostskolene. Det inkluderer både métiser, inuitter og First Nations.

Hva slags erstatninger skal til for å gjøre opp for så systematiske overgrep som de kanadiske? Her må nye veier gås opp. Statsminister Justin Trudeau må lede an.

—  Une Bratberg

Skulle få kristen oppdragelse

Hvorfor: På skolene skulle de få en «god, kristen oppdragelse», lære seg engelsk eller fransk og så glemme urfolksidentiteten. Her skulle «indianeren i barnet» drepes. Rundt 80.000 mennesker som gikk på skolene lever fremdeles. Men mange kom aldri hjem til familiene sine igjen. Minst 3.200 barn døde etter overgrep og forsømmelse, kom det fram i en sannhets- og forsoningskommisjon for noen år siden. Nøyaktig hvor mange er det ingen som vet.

– Noe av det som barna ble utsatt for ligner på tortur, het det en dyster rapport som kom i 2015. Den konkluderte med «Canada deltok åpenbart i et kulturelt folkemord» ved at barn ble tatt fra foreldre og sendt på disse skolene. Noen ble regelrett hentet fra gata. Foreldre som nektet å la barna dra på skolene, kunne havne i fengsel.

Startet med barna

For det var med barna man startet. Kolonialismen brutalitet blir enda mer grell med datidens begrunnelse. Urfolk måtte «hjelpes, fordi de ikke ville klare å tilpasse seg det moderne samfunnet. Det mest nærliggende var da barna, lære dem engelsk og påtvinge dem kristendommen og kanadiske skikker. Meningen var at de ville videreføre det de lærte på skolen til sine egne barn, og at urbefolkningens kultur i løpet av få generasjoner ville bli utradert. De skulle assimileres inn i et euro-kanadisk samfunn.

Gjennom 120 år ble vel 150.000 barn fra tre urfolksgrupper – First Nation (tidligere kalt indianere), metiser og inuitter – tatt fra foreldrene, ført ut av lokalsamfunnene og sendt på statsstøttede internatskoler - drevet av ulike kirkesamfunn. Seks av ti skoler ble drevet av den katolske kirken, på oppdrag fra myndighetene. Den anglikanske kirken i Canada drev en fjerdedel, og den presbyterianske kirken og metodistkirken drev resten.

Kirkesamfunnene drev skolene med støtte fra The Department of Indian Affairs.

I årene etter så er det bare Den katolske kirke som ikke har beklaget formelt. Det nærmeste kom i 2009 da pave Benedict uttalte sorg over hvordan urfolk var blitt behandlet.

Statsminister Justin Trudeau har tidligere sagt han er skuffet over at ikke pave Frans har beklaget.

For Canadas urfolk er fortiden en nasjonalt traume. Funnet av de 215 barna er en bekreftelse på det de allerede visste. Alle artikler som blir skrevet, har informasjon om hjelpelinjer og hvor man kan ta kontakt for hjelp.

[ Lindie ante ikke at hun var adoptert før hun var 52 år ]

Ikke bare i Canada

Over hele verden har urfolk blitt behandlet uhyrlig gjennom tidene. I Norge er fornorskingspolitikken mot samer og tatere ikke langt tilbake i tid. Det rådende menneskesynet preget samfunn og kirke, og har ført til lidelser som har forplantet seg generasjoner framover.

I Canada blir det trukket en direkte linje mellom kostskolene og det høye nivået av fattigdom, alkoholisme, familievold og selvmord blant urfolk. Kvinner fra urfolk er overrepresentert på draps- og voldsstatistikken.

Fortidens synder skal ikke ligge urørt. Det som skjedde i Canada er også en del av kirkas historie. Krav om offentlig beklagelse handler også om å anerkjenne det, og å ta et tydelig oppgjør med datidens menneskesyn som kirkesamfunnene var en del av.

Så er det ett spørsmål som trenger på. Når beklagelsene omsider kommer på plass, fra alle ansvarlige, hva slags erstatninger skal til for å gjøre opp for så systematiske overgrep som de kanadiske? Her må nye veier gås opp. Statsminister Justin Trudeau må lede an.

[ Overveldet av interessen for urfolk og forsoning ]