Kommentar

Vil Biden bli mer krigersk enn Trump?

KRIGERSK: Donald Trump startet ingen kriger, selv om han skapte frykt med krigersk retorikk. Joe Biden virker mer fredelig, men vil han likevel bli mer krigersk?

Da Barack Obama tok mot fredsprisen i Oslo, visste han at han skulle dra hjem og sende flere tropper til Afghanistan og gi klarsignal til dronekrig Jemen. Han forteller i memorarene sine at det var derfor han i Nobeltalen sin snakket om at krig kan være nødvendig.

Obama lovet i valgkampen å trekke USA ut av krigen i Irak. Det var bare ikke så lett å få det til. Det samme erfarte Donald Trump, som ville få USA også ut av Afghanistan. De to var enige på ett viktig punkt: USA må slutte å engasjere seg militært i Midtøsten.

USA på vei ut uansett

USA er nå blitt selvforsynt med olje. Det er ikke lenger bruk for å holde kontroll over oljetilførslene fra Midtøsten. Innsatsen i Irak og Afghanistan koster for mye både i form av menneskeliv og penger. Og det er ikke Sovjetunionen, men Kina som nå er hovedmotstanderen. Da blir Midtøsten mindre viktig.

Joe Biden kommer ikke til å endre på Trumps avtaler. Det ville skape opprør hos de mange israelvennene i USA. Vel så viktig er det at han trenger både Saudi-Arabia og Israel som allierte.

—  Erling Rimehaug

Derfor er USA er militært på vei ut av Midtøsten, uansett president. Problemet er tomrommet som oppstår når USA trekker seg ut. Det kommer til å bli fylt av Iran, et land som betrakter USA som hovedfienden og er i ferd med å skaffe seg atomvåpen.

Frykten for at Iran tar over

Obamas løsning på dette var atomavtalen. Den skulle for det første hindre Iran i å utvikle atomvåpen. Men den skulle også bidra til å bygge ned fiendtligheten og gjøre Iran til et land Vesten kunne forholde seg til. Kanskje det kunne åpne for et mer vestvendt og demokratisk regime.

Donald Trump mente Iran hadde fått en avtale de kunne utnytte. Derfor sa han den opp. Hans oppskrift var å tvinge Iran i kne gjennom beinharde økonomiske sanksjoner. Han håpet det ville få dem til å gi opp atomvåpnene. Eller at presset skulle føre til regimeskifte i landet.

Irans svar har vært å gradvis trekke seg fra forpliktelsene i atomavtalen, samt å markere styrke gjennom aksjoner fra sine allierte i land som Syria, Irak og Jemen mot amerikanere eller deres allierte.

Mye er endret siden Obama

Så ble Trump avløst av Joe Biden. Mange i hans administrasjon sto sentralt i å få til atomavtalen, og Biden har signalisert at han vil ha en tilnærming til Iran igjen. Men Midtøsten har forandret seg på de seks årene som er gått siden atomavtalen ble inngått. Derfor vil han ikke bare melde USA inn igjen i avtalen. Han vil forhandle fram en ny avtale. Iran sier på sin side at de har inngått en avtale og bare venter på at USA igjen forholder seg til den.

Obamas tilnærming til Iran ble møtt med forferdelse av to land: Saudi-Arabia og Israel. De ser begge Iran som sin største trussel. Men de må også forholde seg til at USA ønsker å trekke seg ut militært. Løsningen er nærliggende: Israel og Saudi-Arabia må alliere seg. Dette har både de og USA lenge arbeidet for å få til.

Men den store hindringen var at araberlandene ikke anerkjente Israel så lenge de ikke hadde inngått en avtale om selvstendighet for palestinerne. Obama jobbet for å få til en slik avtale uten å lykkes.

Donald Trump valgte en annen tilnærming. Araberstatene ble overtalt og kjøpt til å droppe hensynet til palestinerne og anerkjenne Israel. Israel kunne dermed godta at Saudi-Arabia og Emiratene ruster opp med moderne amerikanske våpen. De såkalte Abraham-avtalene selges som fredsavtaler, men er vel så mye en militær allianse mot Iran.

Biden vil ikke endre Trumps avtale

Joe Biden kommer ikke til å endre på noe av dette. Det ville skape opprør hos de mange israelvennene i USA. Vel så viktig er det at han trenger både Saudi-Arabia og Israel som allierte. Oljen fra Midtøsten er ikke lenger så avgjørende for USA. Men kontrollen over Rødehavet og forbindelsen mellom Middelhavet og det indiske hav er fortsatt vesentlig, både militært og økonomisk. Med økende konfrontasjon med Kina blir det enda viktigere.

Iran har to maktmidler. Det ene er å la sine allierte i Irak, Syria, Libanon og Jemen angripe amerikanerne og deres allierte. Saudi-Arabia har fått merke at de er sårbare for raketter fra Jemen. Både i Jemen og Libanon har Iran raketter som kan ramme Israel, noe de så langt ikke har våget. Den andre muligheten for Iran er å gjøre alvor av å utvikle atomvåpen. Da må Biden avgjøre om han skal gripe inn militært for å stoppe dem.

De uforsonlige på offensiven i Iran

Bidens mulighet til hindre fortsatt opptrapping av konflikten er å få til en avtale med Iran. Men vil iranerne være med på det? De fire årene med Trump har svekket de forhandlingsvillige og styrket de som mener man aldri kan stole på USA.

Etter at Biden overtok, har iranske militser angrepet amerikanske styrker i Irak. USA har trukket seg fra å delta i offensiven i Jemen. Irans allierte der svarte søndag med raketter inn i Saudi-Arabia. Det er tydelig at Iran vil trappe opp konflikten for å få Biden på gli. Men Biden vil ikke framstå som en svakere president. Derfor slo han tilbake med angrep mot iranske styrker i Syria. Dermed fortsetter opptrappingen av konflikten.

Selv om Joe Biden har overtatt mye av mannskapet til Obama, blir han ikke noen ny Obama. Kanskje blir ikke utenrikspolitikken hans så forskjellig fra Trumps. Men vi kan håpe at heller ikke han starter nye kriger.








Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar