Israelsk herrefotball er ikke det mest interessante investringsobjektet for søkkrike arabiske oljesjeiker eller russiske oligarker, med relativt svake klubber og et landslag ranket som nummer 87 av UEFA. I desember kjøpte imidlertid sjeik Hamad bin Khalida Al Nayhan, fra kongefamilien i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater, 50 prosent av den tradisjonsrike klubben Beitar Jerusalem.
Det kunne vært en notis på sportssidene, men har utløst bråk med storpolitiske forgreininger. Beitar Jerusalem har nemlig lenge vært en særdeles kontroversiell klubb, opprinnelig etablert på 1930-tallet av militante sionister med bånd til den paramilitære, jødiske militsen Irgun. Klubben med de gulsvarte fargene knytter seg fortsatt til Likud og den politiske høyresiden, og lagets mest prominente tilhenger er Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Roper rasistiske slagord
Beitar har seks seriemesterskap, men vi må tilbake til sesongen 2007-2008 for å finne forrige ligatriumf. De siste årene har klubben markert seg med alt annet enn sportslige høydepunkter, og i spissen for flere kontroverser står den aggressive supportergruppen La Familia. En del av disse opptrer voldelig, og roper taktfast ut sine rasistiske slagord, som «død over araberne».
I motsetning til andre toneangivende israelske klubber, har Beitar aldri funnet plass til palestinske eller andre arabiske spillere på laget. Da klubben i 2013 signerte to tsjetsjenske, muslimske spillere, Zaur Sadayev og Dzhabrail Kadiyev, gjallet antimuslimsk hets mot spillerne. Etter at en av tsjetsjenerne skåret, forlot hundrevis av lagets tilhengere stadion i protest. Det ble holdt opp bannere med ordlyden «Beitar – for evig rent», og i protest mot å ha muslimske spillere på laget, ble klubblokalene satt i brann av to La Familia-medlemmer.
Hetser egne spillere
Den avskyelige rasismen mot de tsjetsjenske spillerne ble i 2013 sterkt kritisert av Netanyahus visestatsminister Moshe Yaalon, og tribunene ble stadig tommere på imponerende Teddy stadion i Jerusalem (oppkalt etter byens legendariske ordfører Teddy Kollek). Klubben sliter imidlertid fortsatt med å bli kvitt den aggressive antimuslimske og antiarabiske oppførselen i deler av supporterskaren.
For eksempel er spilleren Ali Mohamed fra Niger blitt utsatt for tilrop som «Mohamed er død» og «Ali er død», samt krav om å skifte ut sitt «muslimske» navn, til tross for at han er kristen. Klubbeier Moshe Hogeg, som nylig solgte halvparten av eierandelen sin til sjeik Hamad bin Khalida, har truet med å saksøke tilhengere som opptrer rasistisk. Til CNN sa Hogeg i desember 2019 at supporterklubben «elsker klubben og det den representerer, men de er rasistiske, og det er et stort problem».
Vi ser konturene av utbredt «sportsvasking» fra udemokratiske regimer med minimal respekt for menneskerettighetene
— Journalist Geir Ove Fonn
Hyllet Rabins drapsmann
Da sjeiken fra De forente arabiske emirater fikk kjøpe halvparten av Beitar i desember, utløste det voldsomme antiarabiske protester i supporterskaren. Medlemmer fra La Familia markerte seg også sist høst i flere pro-Netanyahu-demonstrasjoner, med utrop som «vi hater alle arabere» og «død over venstresiden». Et refreng om at «vi er landets mest rasistiske klubb» ble avsluttet med apelignende lyder, og biler med arabiske skilter ble rapportert angrepet. I én demonstrasjon skal medlemmer av La Familia ha sunget sin hyllest til Yigal Amir, den høyreorienterte, jødiske ekstremisten som i 1995 skjøt og drepte Israels sosialdemokratiske statsminister Yitzhak Rabin under et fredsarrangement i Tel Aviv.
Det storpolitiske i saken er at Israel i 2020 lyktes med å opprette formelle diplomatiske bånd med flere arabiske stater, inklusive De forente arabiske emirater, i tett samspill med Trump-administrasjonen. Dermed er det nye eierskapet i Beitar-supporter Netanyahuys interesse, og sjeiken sier at han gjennom eierskapet vil vise verden at «jøder og muslimer kan gjøre vakre ting sammen». Overfor 972mag.com forventer historieprofessor Raanan Rein at protestene fra Beitar-tilhengerne etter hvert vil stilne, ettersom statsminister Netanyahu - som er svært populær blant supporterne - har satt sitt «kosher-stempel» på oppkjøpet.
Sjeiker i engelsk liga
Striden om Beitar-eierskapet griper også inn i den større debatten om tallrike oppkjøp av store klubber fra pengesterke sjeiker, oligarker og andre investorer fra udemokratiske regimer. I den engelske ligaen gikk Manchester City fra middelmådighet til å bli en av verdens beste klubber, etter oppkjøpet til Sheikh Mansour, også han fra Emiratene, i 2008.
I fjor var det bare så vidt ikke det saudiarabiske statsfondet (PIF), som styres av landets mektige og svært omstridte kronprins Mohammed bin Salman, lyktes med sitt milliardoppkjøp av Newcastle United. Legg til at den saudiske prins Abdullah i fjor sikret seg full kontroll over nå nedrykkstruede Sheffield United - mens neste års VM-sluttspill skal arrangeres i Qatar - og vi ser konturene av utbredt «sportsvasking» fra udemokratiske regimer med minimal respekt for menneskerettighetene.
Også russiske oligarker, nyrike kinesiske milliardærer og amerikanske investorer har kjøpt seg inn i noen av de største fotballklubbene i andre lands ligaer. Omdømme kan åpenbart kjøpes fra de mest tvilsomme hold, når sponsorer og supportere får teften av lukrative spillerkjøp og potensielle pokaler. Sådan er den globaliserte hyperkapitalismen, også innenfor det tidvis vakre spillet som den sportsinteresserte pave Johannes Paul II omtalte slik: «Av alle uviktige ting i verden, er fotball den viktigste».
