03 December 2020



Kommentar

Ytringer som provoserer

Mange har reagert på at Vårt Land trykket en kronikk av Gyrid Gunnes, som leser bebudelsen i et metoo-perspektiv. Men avisa er ikke ute etter å provosere bare for å provosere.

På tirsdag for en uke siden ga Vårt Land spalteplass til en kronikk av feministteolog og prest i Den norske kirke, Gyrid Gunnes. Kronikken har tittelen «Et teologisk perspektiv på Me too». Her tar Gunnes til orde for at kirken enda ikke har lest bebudelsen - historien om tenåringsjenta Maria som oppsøkes av engelen Gabriel, og som bebuder at hun skal bli med barn unnfanget ved Den hellige ånd - som en potensiell fortelling om seksuell vold.

Anklager om blasfemi

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. I dagene etter at kronikken sto på trykk har jeg fått mange e-poster fra sinte og skuffede lesere. Noen kaller kronikken en hån mot kristen tro, og stiller seg uforstående til hvorfor Vårt Land trykker teksten. Mange opplever den som ekstrem, ja til og med blasfemisk.

Jeg har forståelse for at kronikken til Gunnes opprører. Teologen tilbyr en radikal tolkning av bebudelsen. Hun stiller ubehagelige og provoserende spørsmål om relasjonen mellom Maria og Gud, og om vår egen forståelse av forholdet dem i mellom. Men Vårt Land er ikke ute etter å provosere våre lesere bare for å provosere. Vi har ingen tro på at det gir grunnlag for en konstruktiv meningsutveksling. Derimot mener vi at vi, i kraft av å være en kristen avis, har et ansvar for å gjenspeile et mangfold av teologiske debatter som rører seg der ute. Vi skal være en arena der både erkekonservative og hyperradikale kristne kan komme til orde - som et supplement til den store, konsensusorienterte majoriteten.

Tankegodset til Gyrid Gunnes er heller ikke nytt. Mange feministiske teologer før henne har problematisert kirkas forståelse av Maria, og mener man har tillagt den unge jenta et sett idealer som begrenser kvinner. Dette tankegodset utdypet også professor emeritus Halvor Moxnes i en kronikk i gårsdagens avis.

• LES OGSÅ: Reportasje: Hvorfor er religionene så opptatt av jomfruen?

Koranbrenning

Tidligere denne høsten hadde vi en stor debatt om ytringsfrihet og denne rettighetens grenser. Bakteppet var den ytterliggående, islamfiendtlige gruppen Sian, som brant koranen under demonstrasjoner i flere byer landet rundt. Dette opprørte selvsagt mange, spesielt muslimer. Koranen er deres hellige bok og vi kan bare tenke oss hvor vondt det må oppleves for en troende å se at noen krenker det du holder helligst.

Samtidig viste debatten som kom i kjølvannet av koranbrenningene, at konsensus i samfunnet er at den enkeltes følelser må vike for den prinsipielle retten til å brenne hellige bøker. Det er ikke første gang muslimer i Norge blir bedt om å akseptere islamkritikk, også den som gjør skikkelig, skikkelig vondt. Tvert i mot er dette selve kjernen i den norske debatten om muslimer og islam - vi forventer at muslimer tåler kritisk diskusjon om koranen, profeten Muhammed og ikke minst islamsk kvinnesyn.

Saklig debatt

Det samme må gjelde oss selv. Noen ganger er ytringer ubehagelige og provoserende. Men det som umiddelbart kan oppleves som vondt, kan føre til meningsfulle diskusjoner. To eksempler på det hadde vi på trykk i forrige uke. Den katolske presten Hallvard Thomas Hole er uenig i Gunnes sin bibeltolkning. Selv leser han Maria som en «representasjon for de fattiges tillit til Gud». Slik rommer bibelteksten også de voldsutsatte og ofre for seksuelle overgrep, mener han.

Prest i Den danske folkekirken, Oscar Andreas Lied, påpeker at dersom vi skal lese bebudelsen med Me Too-brillene på, så er Marias samtykke faktisk noe av det aller mest sentrale i den bibelske scenen. For Maria sier: «La det skje med meg som du har sagt» (Luk 1,38). «Hennes samtykke signaliserer tro og tillit til Gud», skriver Lied.

Disse to prestene er altså uenig med Gunnes sitt feministteologiske perspektiv, men de avfeier henne ikke som blasfemisk av den grunn. I stedet svarer de med saklige, velfunderte argumenter. Slik er to av hennes meningsmotstandere med på å gjøre dette til en interessant debatt om Maria, som bibelsk skikkelse og som kvinne, i fortid og i samtid.

Driver samfunnet fremover

Personlig har jeg stort engasjement for all slags meningsbrytning. Det er derfor jeg er så glad i jobben min som debattleder i Vårt Land. Jeg mener offentlig debatt er det som driver samfunnet fremover. Gjennom det offentlige ordskiftet blir vi utfordret til å tenke annerledes. Slik tvinges vi til å revurdere sannheter vi tar for gitt.

Men for at debatt skal drive oss fremover kan vi ikke bare snakke om det som er behagelig. Da må vi også la de ytringene som provoserer få slippe til.

Det blir spennende å følge med videre på debatten om Maria. En ting er alle enige om: Hun er en viktig kvinne.

LES MER:

Lars Petter Sveen: «Nei, metoo har ikkje gått for langt»

Kristne tenkere: – For Bernard var Maria en megler mellom mennesker og Gud

Jone Salomonsen: Hvordan skal vi lese Høysangen? Gjør som feministene, start «i begynnelsen»

---

Fakta:

---

Dana Wanounou

22

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar