Kommentar

Det urolige tiåeret

Vi legger snart bak oss et turbulent tiår. Vårt Land har invitert ulike skribenter til å skrive kronikker i en serie om noen av tiårets mest brennbare temaer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Om et par uker legger vi bak oss tiåret som startet med 2010. Tiåret ble mer turbulent og urolig enn mange av oss hadde forventet. Det som har preget den offentlige debatten er diskusjoner om en rekke kriser og kontroverser. Blant dem er klimakrisen, flyktningkrisen og polarisering i det offentlige ordskiftet.

Kronikkserie i Vårt Land

I Vårt Lands debattredaksjon har vi derfor invitert en rekke skribenter til å skrive om noen av de mest brennbare temaene i tiåret som gikk. Fra i dag og fram til nyttårsaften kan du lese en kronikk hver dag under tittelen «Dette preget tiåret».

Skribentene tar for seg ulike temaer. Og det er et hav av tema vi kunne valgt. I utvelgelses­prosessen har vi gått for temaer det har vært aller mest debatt rundt, og som Vårt Land har skrevet mye om.

Personlige historier

Svært mange av kronikkene vi setter på trykk fram til nyttårsaften er personlige beretninger fra dette tiåret. Men selv om historiene er personlige, speiler de samfunnsendringer og debatter vi har vært vitne til.

Vi er blant annet opptatt av å gi de stemmeløse en stemme i det offentlige ordskiftet. Derfor setter vi også to skribenter på trykk som ikke har norsk som morsmål. Disse kan du lese lille julaften og julaften. Vi i debattredaksjonen har hjulpet til med retting av språk, men tekstene og ordvalgene er deres egne. Vi er takknemlige for at disse to har valgt å dele sine sterke, tunge og personlige historier med oss.

På lille julaften kan du lese teksten til den ureturnerbare asylsøkeren Aster Tewled. Hun har mistet to av sine barn i ­Sahara, og etter hvert mistet muligheten til å jobbe lovlig. På julaften kan du lese historien til den syriske flyktningen Thani Orabi. Hans historie er en av mange som kan speile et tiår der Syria-krigen har rast.

En tekst du kan lese i romjula omhandler 22. juli. Tonje Brenna­ var generalsekretær i AUF da terroristen drepte mange titalls ungdommer på leir på Utøya. Tonje overlevde og er i dag ­aktiv politiker. Nå har hun valgt å dele sine refleksjoner med Vårt Lands lesere.

En av dagene kan du også lese det personlige innlegget av Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs, det første homofile paret som offisielt ble viet i Den norske kirke etter vedtaket om likekjønnet vigsel. Deres ­historie viser fram den lange, indre kampen som kirken sto i gjennom store deler av tiåret om dette spørsmålet.

Vi har også utfordret bestefar Steinar Winther Christensen­ og hans to barnebarn som er ­tvillinger. De skriver brev til hverandre om klimakrisen.

Skille stat kirke

Blant inn­leggene er det også forskere som analyser brennbare tema i tiåret som gikk. En av dem er Oddbjørn Leirvik, prest og professor ved Teologisk fakultet, som skriver om det formelle skillet mellom stat og kirke som ble gjennomført. Han stiller spørsmålet om vi i praksis fortsatt har en statskirke.

Du vil kunne lese kronikk av professor Asbjørn Dyrendal som skriver om konspirasjonsteorier som har preget tiåret. Om ideer som har spredt seg som falske nyheter og blitt sannheter for mange mennesker. På samme måte skriver forsker Cathrine Thorleifsson om populismen som i stadig sterkere grad har preget tiåret og de politiske debattene.

Sosiale medier

Det aller første­ innlegget omhandler et annet sentralt tema i vår tid, nemlig sosiale medier og hvordan disse har preget og endret vår offentlige debatt. Innlegget er skrevet av en som selv er svært aktiv i sosiale medier, bystyrerepresentant for MDG og klimaaktivist Eivind Trædal.

Vi håper innleggene vil interessere deg og berøre deg. Kanskje vil noen av dem gjør deg klokere eller provosere deg på vei inn i et nytt tiår. Riktig god lesning!

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar