Fakta må vike

‘Trump er en løgner, en bløffmaker, en skam for USA.’

Den politiske kommentatoren på TV himlet med øynene, man kunne lese forakten i ansiktet. Det var lenge siden det opprinnelige temaet var forlatt – om at arbeidsledigheten i USA er på rekordlavt nivå.

Jeg satt og hørte på den lange tiraden mot landets president, og ble litt sjokkert. Hva slags ­nyhetsformidling er dette?

Bensin på bålet

Jeg skiftet ­kanal, fra MSNBC til FOX. Det var en samtale mellom nyhets­ankeret og en gjest i nyhets­studio. Gjesten forsøkte seg på noen resonnementer om at Trumps oppførsel kanskje ikke bidro til å samle USAs allierte­ rundt saker som er i USAs ­interesse.

Gjesten fikk passet påskrevet av programlederen, som åpenbart så på enhver kritisk tilnærming som en liberal konspirasjon.

LES OGSÅ:Selv for et kulturmenneske bosatt i Oslo er det ikke vanskelig å forstå bompengeaksjonen

Dette er noen måneder siden­, men inntrykket sitter fortsatt sterkt igjen. Jeg bor for tiden i USA hvor man er bekymret over en president som polariserer gjennom sin retorikk og væremåte. Samtidig ser man at ­media ofte kaster bensin på ­bålet fremfor å bidra til å nyansere ­situasjonen.

Da NRK Dagsrevyen feiret sitt jubileum, fikk et knippe NRK-kjendiser tømme eder og galle over president Trump. Seerne satt ikke mer informert igjen. Det etterlatte inntrykket var at presidenten er en tulling og at velgerne må være uopplyste, som kan stemme på ham.

Alle taper

Slikt bidrar heller ikke til å forstå det som skjer i USA. Uavhengig av om man er enig eller uenig i Trumps politikk og hans noe spesielle oppførsel, så bør nyhetsmedia i det minste forsøke å formidle det som skjer på en balansert og seriøs måte.

I en verden hvor påstander, fakta, inntrykk og svada kan sauses sammen og formidles med lysets hastighet, risikerer vi sterkere polarisering og nedbygging av tillit. Det vil vi alle tape på.

LES OGSÅ: Vårt Land mener: Å fjerne rasismeparagrafen er feil signal å sende

Det er viktig at vi kan ha tilgang til nyansert og nøktern beskrivelse av samfunnet rundt oss, slik at man selv kan danne­ sin oppfatning av hva som er gode politiske løsninger.

Media liker å hevde at såkalte «redaktørstyrte medier» er en slags garantist mot subjektive nyheter. Min erfaring er dessverre at de samme mediene ikke helt tar seg tid til det.

Skuffende mange samfunnsrelaterte nyhetssaker i norske medier minner om leserbrev skrevet av journalister. Media lar én aktør være premissgiver, mens en motpart må forsvare seg. I for mange av sakene er det tynt med fakta som setter påstander i perspektiv og helhet. La meg gi noen eksempler fra et område jeg har befattet meg med:

Satsning ble til armod

Nylig kunne NRK melde om at en tidligere høytstående «jernbanefunksjonær» mislikte situasjonen på dagens jernbane. I saken var det ikke et eneste tallfakta eller referanse til utviklingen de siste årene, kun subjektive synspunkter fra vedkommende. Veldig mange av dem var utdaterte.

LES OGSÅ: Steve Bannon: Jeg er ingen islamofob

Jernbanestrekningen vedkommende var mest opptatt av, opplever nå investeringer for over 20 milliarder kroner. Den fakta­opplysningen ble ikke nevnt av journalisten.

Saken var like fullt hovedsak på nrk.no. Leserne fikk inntrykk av en jernbanestrekning som forvitrer. De som går langs strekningen vil derimot se ­Norges største byggeprosjekt.

Dypere grøfter

Nationen meldte­ for noen år siden at tunnelvedlikeholdet på vei ble kuttet med en kvart milliard. Faktum var at det hadde økt med nesten en milliard etter regjeringsskiftet i 2013. Men riktig – Høyre/FrP-regjeringen hadde foreslått at veksten skulle være rundt 1,2 milliarder, men etter budsjettforhandlinger ble veksten litt under en milliarder kroner. Nationens lesere fikk høre om armod, mens faktum var et taktskifte i positiv retning.

Dette er langt fra unikt. Som statsråd opplevde jeg dessverre­ ofte å bli kontaktet av media om nyhetssaker som nærmest var ferdig skrevet – ofte som et ­angrep mot regjeringen fra en opposisjonspolitiker eller representant for en særinteresse.

Skuffende ofte var journalisten bare ute etter en kort kommentar, slik at tilsvarsretten kunne sies å ha blitt ivaretatt. «Det holder med en setning eller to».

Selv om jeg kunne påpeke at sakens premiss var basert på faktafeil eller grovt misvisende påstander, så var det bare svært unntaksvis at en journalist ­revurderte sakens vinkling. De hadde ikke tid, det var deadline.

Med andre ord – fakta måtte vike.

LES OGSÅ: Redaktøren vil ikke straffe Lomheim

Det er ytterst sjelden slike ­artikler opplyser leserne eller bidrar til en saklig samfunnsdebatt. Derimot skaper de mye støy i sosiale medier og bidrar til å grave enda dypere grøfter ­mellom de politiske sidene.

Derfor er det interessant når de samme mediene bekymrer seg over sosiale mediers tidvis uregjerlige debatter. På samme måte som mediehus i USA er bekymret over polariseringen i landet, samtidig som deres nyhetsankere himler med øynene og angriper sine gjester.