Bak skyen, til Gud

En kropp som svever opp i skyene og blir borte. Budskapet på Kristi Himmelfartsdag kan virke bokstavelig talt svevende. Dessuten vet vi jo at der oppe over atmosfæren er det bare evig kulde og tomhet, og ingen himmel.

Derfor retter forkynnerne denne dagen heller oppmerksomheten mot de som sto igjen og stirret etter den himmelfarne. De hadde fått et oppdrag. De skulle være vitner. Kristi Himmelfartsdag er blitt dagen for å markere misjon.

Men hva betyr det for oss at Jesus for opp til Faderens høyre hånd i himmelen, som vi bekjenner hver søndag i kirken?

LES MER: Sier «ja takk» til kristne helligdager

Stå ved vår side

«Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden», sa Jesus før han forlot disiplene. Himmelfarten er ofte beskrevet som en tronbestigelse. Jesus setter seg på Guds trone som den seirende.

Men vi opplever knapt nok at det er Jesus som bestemmer her i verden. Slik den går sin skjeve gang, kan umulig være i pakt med det Jesus sto for.

Da steinene haglet over ham, så Stefanus Jesus stående ved Faderens høyre hånd. Jesus beskyttet ikke Stefanus mot tortur og død. Men synet av den seirende Jesus var ganske sikkert en trøst mens livet ebbet ut i smerte. Jesus som står ved Faderens side, står også ved Stefanus side.

Bildet av den seirende Kristus på tronen er ikke et maktbilde gitt oss for at vi skal ta makten på Guds vegne. Det er et bilde til trøst for de som er i ferd med å tape. Slik de stort sett var, de som skrev Nytestamentet. Også i dag er det mange som trenger å få se at den seirende Kristus er dem nær.

LES MER: Mukwege til kirken: – Si til menn at de ikke eier kvinner

Guds hjerte

«Jeg går til Faderen», sier Jesus i Johannes-evangeliet. Jesus vender altså tilbake dit han kom fra, til det intime fellesskapet med Faderen - det som vi kan kalle hjertet i Gud. Det er der himmelen er.

Kirkefedrene, det vil si de som formulerte kristen teologi i de første hundreårene etter Kristus, legger helt avgjørende vekt på inkarnasjonen: At Gud ble menneske i Jesus. Det var en solidaritetshandling. Sønnen ble helt ett med menneskeheten. Slik kunne han dø for oss, og slik kunne hans oppstandelse bli til liv for oss. Denne enheten med menneskene opphørte ikke med himmelfarten.

«Jesu himmelfart er en feiring av det ekstraordinære faktum at Jesus har tatt vår menneskelighet i all sin variasjon og sårbarhet inn i hjertet i det guddommelige livet», skriver tidligere erkebiskop Rowan Williams i boken «Being human».

LES MER: En fattig, sårbar Gud

Det menneskelige

Bibelens salmer er sjokkerende menneskelige. I salmene møter vi alle menneskelige følelser: Glede og takknemlighet, sorg og fortvilelse, sinne og hevnlyst.

Kirkefaderen Augustin skrev kommentarer der han tolker alle salmene som tekster om Jesus. Salme 110 sier han handler om himmelfarten. Der poengterer han at den kroppen Jesus hadde på jorden, nå er i himmelen, men «forvandlet til en himmelsk kledning». Kristus legger altså ikke det menneskelige bak seg, men tar det tvert om med seg inn i himmelen.

«Jesus tar all den vanskelige, gjenstridige, ubehagelige menneskelige erfaringen med seg inn i Guds kjærlighetshjerte, der den kan ble helbredet og forvandlet», skriver Rowan Williams.

Williams knytter an til Augustins salmeforståelse, og sier at vi kan se for oss at Jesus ytrer alle ordene som står i salmene, også de mest drastiske.

«Jesus hører alle ordene vi ytrer - smerte, protest, raseri og vold. Han hører dem, og han tar dem inn til Gud Fader og sier: Dette er menneskene jeg har med meg hjem.»

LES MER: Oppstandelseskroppen

Skjult i skyen. Men selv om Jesus tar oss med til Guds hjerte, er han skjult av skyen. Skyen er et sterkt bibelsk motiv. Gud gikk foran Israelsfolket som en skystøtte. Skyen skjulte den forvandlede Jesus for disiplene på forklarelsens fjell. Skyen viser Guds nærvær hos oss, samtidig som den skjuler ham.

«Tro ikke at det er snakk om en sky av vanndamp som svever i luften, eller som mørket i et rom der du blåser lyset ut», skriver den ukjente forfatteren av «The cloud of unknowing» - et skrift fra England på 1300-tallet. Skyen er ikke uvitenhet, men ikke-viten, som er noe helt annet. Uvitenhet er manglende kunnskap om det vi kan finne ut av. Ikke-viten betegner grensen for det vi kan fatte. Det er jo det som gjør Gud til Gud. Om vi kunne fatte ham, var han ikke Gud.

«Uansett hva du gjør, så er denne skyen mellom deg og din Gud, og hindrer deg i å se ham klart med lyset fra din forstand eller å erfare ham i dine følelser», skriver middelalderforfatteren.

Men han poengterer at det likevel finnes det en mulighet til å gripe Gud. Det er gjennom kjærlighet. Den er noe annet enn søte følelser. Den viser seg i lengsel og tillit til det vi ikke kan ha sikker viten om.

Sendt til verden

Himmelfarten betyr ikke at Jesus har forlatt oss, men at han er nærværende i denne verden. Det er også kallet til oss.

«Jesus hører de menneskene som ingen andre hører. Og han sier til oss: Dere må også lytte», skriver Rowan Williams.

Vi er sendt til verden. Det er altså en misjonsdag i morgen.

LES OGSÅ: Hvor er himmelen?