Det er et splittet KrF som er samlet til landsmøte i Stavanger denne helgen. Flere av dem som sto på «rød side» i høst, er ikke delegater. Noen har forlatt partiet. Andre har trappet ned aktive partiverv. Dette bidrar til at landsmøtet fremstår relativt fredelig. I første runde er det positivt for Kjell Ingolf Ropstad i forkant av et krevende lokalvalg.
Katastrofemålinger
Målingene de siste månedene har vært katastrofale. I snitt ligger partiet nå på 3,4 prosent. Hadde dette vært valg, ville KrF fått to til tre stortingsplasser. Påtroppende partileder Kjell Ingolf Ropstad ville ikke kommet inn.
Både blant observatører og internt i partiet er flere overrasket over at veivalget ikke ga flere blå og verdiorienterte velgere. Under retningsvalget ble det pekt på at KrF hadde et potensial både på blå og rød side. Men paradoksalt nok har KrF en betydelig velgerlekkasje til partiet Høyre. Dette skjer i tillegg til at de røde KrF-erne forsvinner til Sp, Ap og MDG.
LES MER: Willoch frykter at Norges «norske preg» blir borte
Anti-abort-parti
At KrF hadde et potensial til høyre, er trolig riktig. Det finnes en gruppe lyseblå velgere som har sansen for KrFs syn på kristne verdier. Mange av dem er opptatt av saker som kristendomsundervisning i skolen, gode støtteordninger til kirker og en raus familiepolitikk. Høyre-nestor Kåre Willoch er ikke den eneste som for eksempel taler varmt om økt barnetrygd. En del av disse har KrF som et alternativ eller andrevalg. Særlig dersom KrF vil være garantist for en borgelig regjering.
Kristenkonservativ dreining
Selv om en slik analyse har hatt mye for seg, kunne den ikke ta høyde for de politiske hendelsene som skjedde i høst. Midt under sidevalget kom utspill som førte KrF inn i det mange oppfatter som en «kristenkonservativ dreining».
Da Kjell Ingolf Ropstad, med Erna Solberg som fødselshjelper, gjorde innstramninger i abortloven til en fanesak, tyder mye på at flere av de verdiorienterte, lyseblå velgerne har falt av.
Uansett hva Olaug Bollestad eller Ropstad måtte mene de har uttalt om abort, er det etterlatte inntrykket hos mange at KrF har et syn som vil frata kvinner selvbestemmelse over egne liv. I en del av det semi-liberale omlandet til KrF ble det stilt spørsmålstegn ved om partiet bit for bit vil kjempe for å fjerne selvbestemt abort, og overføre stadig mer bestemmelse til en nemnd. I denne delen av KrFs mer liberale omland både på høyre og venstre side, mener mange at abort er dypt problematisk. Men de ser likevel ingen annen løsning enn at kvinnen selv må ha det siste ordet, ikke en nemnd.
Avviste ikke
I tiden etter veivalget har dette inntrykket befestet seg. Ropstad sa riktignok i et intervju med Vårt Land nylig at han ikke vil jobbe for en generell innstramning i abortloven. Men mange har merket seg hans begrunnelse: Det er ikke et flertall for en innstramning i abortloven i Norge. Det indirekte budskapet ble dermed at han ville gjort det dersom KrF fikk bestemme.
For mange føyer dette seg inn i et kristenkonservativt tankegods der kvinner skal ha mindre råderett, og der krevende avgjørelser blir tatt av andre – for henne. Noen setter dette i sammenheng med den kristenkonservative familielobbyens kamp mot abort i USA og andre land. Den senere tiden hjulpet frem av Trumps presidentskap.
Familiens valgfrihet
Den samme lobbyen kjemper for tradisjonelle familieverdier, der kvinnen i større grad er hjemmeværende. Og der staten ansees som et onde, som må begrenses.
I forkant av landsmøtet forsterket også Ropstad den ideo-logiske familiepolitikken ved å slå fast at valgfriheten for familien skal kunne trumfe både den norske arbeidslinja og likestillingshensyn. Dermed rendyrker han også den andre kampsaken til familielobbyen: tradisjonell familiepolitikk.
Dette befester seg særlig fordi han legger valgfrihet på familien som enhet, ikke på hvert enkelt individ. På lik linje med USAs kristenkonservative tar han samtidig opp kampen mot venstresidens likestillingsorientering og staten.
Med Ropstad som minister for feltet, får KrF framover stor innflytelse på regjeringens familiepolitiske vektlegging i mer tradisjonell retning.
Ideologisert
For en del av de «røde» KrF-erne er summen av en mer ideologisert og amerikanisert familiepolitikk, med abortsaken som toppsak, kraftig kost. Mange av dem har dessuten vært opptatt av at KrFs familiepolitikk ikke skal svekke likestillingen, slik vi blant annet husker fra Valgerd Svarstad Haugland.
Aller mest betent er abortspørsmålet. Både på Stortinget, i partiapparatet og blant velgerne er partiet splittet.
En måling i Dagbladet viste dessuten at over 40 prosent av KrFs egne velgere, er tilhengere av dagens abortlov, som gir kvinnen selvbestemmelse.
Reaksjoner
Derfor skapte Ropstad og Solbergs abortforhandlinger for åpen scene i høst sterke følelser på mange hold i KrF. Men også i store deler av befolkningen og i flere andre partier.
Ikke minst skapte dette sterke reaksjoner i Venstre. I det sentrale Venstre-miljøet er flere skuffet over abortvendingen til KrF og Ropstad. Omtrent slik lød hjerte-sukket fra en sentral Venstre-politiker: «Vi trodde det skulle bli problematisk å forsvare vårt regjeringssamarbeid med Frp. Men det er regjeringsdeltagelsen med KrF vi bruker mest tid til å forsvare».
Så krevende har abortspørsmålet vært for Venstre at leder Trine Skei Grande så seg nødt til å si nei til freding av KrFs abortseire etter inneværende stortingsperiode. Venstre varsler at de vil drive valgkamp på å nedkjempe KrFs abortgjennomslag.
Alt tyder dessuten på at KrF kommer til å vedta kraftig lut mot Venstres hardt tilkjempede seier mot en tredeling av svangerskapspermisjonen. Det hjelper heller ikke på entusiasmen i Venstre.
Regjeringsprosjektet
Heller ikke for partiet Høyre er KrFs abortgjennomslag og Solbergs åpning for å forhandle et ukontroversielt spørsmål.
Likevel er det ikke den interne abortdebatten som plager Erna Solberg mest. Det er summen av de fire partienes oppslutning, og den innvirkningen de siste månedenes abortdebatt har hatt på nettopp meningsmålingene. Akkurat nå ligger det ikke an til at Solbergs regjering får fortsette etter neste stortingsvalg. Valgforskerne er enige: Abortdebatten må ta mye av skylda.
Forflytning
Bråket rundt forhandlingen om abort førte til en voldsom forflytning av velgere fra høyre mot venstre, særlig blant kvinner. Det rammer hele regjeringsprosjektet.
Selv om Høyre holder skansen relativt godt, strever både Venstre og KrF under sperregrensen. Venstres velgere er dessuten i økende grad skeptiske til KrF. Både i abort- og familiepolitikken. Skal vi tro valgforskere er KrF selv nærmest tappet for unge, kvinnelige velgere.
Paradoksalt nok kan det dermed se ut til at nettopp saken som var avgjørende for KrFs sidevalg, og som sikret Solberg en firepartiregjering, kan bli denne regjeringens skjebne.
Endre fokus
Det store spørsmålet er om både Solberg selv og Venstres Trine Skei Grande greier å få fokuset bort fra den krevende abortdebatten.
Dersom KrF selv skal reise seg, må påtroppende leder Kjell Ingolf Ropstad makte å finne andre. Dersom han skal vinne nye blå velgere, må han dessuten makte å fremstå som noe annet enn en kristenkonservativ partileder. Flere valgforskere har pekt nettopp på det faktum at det ikke finnes nok kristenkonservative til å løfte KrF over sperregrensen. Selv i Frp er det for få.
Kanskje ser vi nettopp en viss nyorientering i fredagens intervju med Ropstad i Aftenposten. Der sier han at han er «usikker» på om han er imot selvbestemt abort. Kanskje er det en utstrakt hånd til dem som ikke ønsker å flytte avgjørelsen fra kvinnen til en nemnd.
Skal Solberg lykkes med sitt prosjekt over neste valg, er hun avhengig av at både Venstre og KrF havner over sperregrensen. Hun må også bli kvitt ettervirkningene av årets abortdebatt. Fordelen er at dette har de fire regjeringspartiene felles interesse av.
