For tredje gang i 2018 kom det fredag endringer i Erna Solbergs Frp-lag. Dermed har regjeringen mistet fire høyprofilerte Frp-statsråder på kort tid. Før Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes forsvant ut før helgen, gikk både Sylvi Listhaug og Per Sandberg under dramatiske omstendigheter. På hver sin måte har alle disse fire bidratt til å binde Frp sammen og holde partiet i regjering.
I går uttalte Solberg at Solvik-Olsen og Søviknes' avgang var planlagt allerede før sommeren. Når dette er tilfelle er det underlig at Solberg ikke valgte å gjøre en større rokering da Sandberg gikk av. Heller enn å foreta mange små adhock-rokeringer, kunne hun gitt inntrykk av en samlet, stor og planlagt rokering. Løpende utskiftninger framstår ikke like koordinert.
Strevde med fornavn
Det faktum at Erna Solberg strevde med å huske fornavnet til sin nye olje- og energiminister, på pressekonferansen fredag, hjelper heller ikke på inntrykket av et godt planlagt skifte.
For til tross for at det var like mange utskiftninger i Stoltenbergs regjering, framsto det ikke slik. Grunnen er at han gjorde færre, men større rokeringer.
Krevende høst
Når disse fire nå er borte, er det en svekket regjering som møter en høst hvor det stilles spørsmål ved regjeringens evne til planlegging og gjennomføring. Allerede før stortingssesjonen er i gang har den såkalte «objektsikringssaken» begynt å rulle. En sak som er en viktig for regjeringens omdømme.
For bak det kryptiske begrepet «objektsikring» ligger spørsmålet om hvorvidt regjeringen har evne og vilje til å sørge for norske borgeres sikkerhet – blant annet ved terror og kriser. Det kan handle om så basale ting som tilgang til vann og strøm.
Rapporten fra Riksrevisjonen om objektsikring var knusende. Blant annet rettes det for andre gang sterk kritikk mot manglende sikring av bygninger. Opposisjonen var heller ikke nådig. Regjeringens tidligere redegjørelse er blitt omtalt som «sminking» av sannheten.
Så alvorlig blir denne saken opplevd av stortingsflertallet, at det nå er innkalt til en ny og lukket høring 22. oktober.
Regjeringens liv
Denne saken kan i ytterste konsekvens ende med regjeringskrise for Solbergs mannskap. Men det stor usikkerhet knyttet til om Sp og KrF vil gå så langt, dersom regjeringen er ydmyk og beklager.
Dersom regjeringen overlever høstens sikkerhets-kjør, vil den etter alt å dømme få betydelige riper i lakken. Dette er særlig kritisk for Høyre. Store styringspartier som Ap og Høyre må kunne sikre sin egen befolkning når de sitter med makt.
Dersom det etterlatte inntrykket er at regjeringen ikke har fulgt opp stortingets pålegg, og heller ikke har maktet å legge planer for samfunnsberedskapen, så kan det ikke bare få konsekvenser for regjeringens eksistens. Det kan også gå ut over regjeringspartienes oppslutning.
Endringer
Når det gjelder Solbergs rokeringer det siste halvåret, er det ikke bare utskiftningene i seg selv som etterlater inntrykk av en svekket regjering. Listhaug-saken og Sandberg-saken bidrar til et bilde av en regjering som mangler stødighet. De to avgangene hadde et fellestrekk: To ministre brøt med uskrevne eller skrevne regler på hver sin måte. Listhaug nektet å følge statsministerens tydelige irettesetting. Sandberg tok ikke regjeringens og PSTs sikkerhetsrutiner alvorlig nok.
I ettertid virker det heller ikke som om de forstår at deres skjødesløse handlinger slo direkte tilbake på statsministeren. Om ikke dette bekymrer Frps tillitsvalgte og velgere, kan det ha betydning for både Høyre-folk, Venstre-folk og de såkalte flytvelgerne i sentrum. De som i en lang periode valgte Solberg fordi hun har fremstått som det trygge og solide alternativet.
Dårlige målinger
Trolig er det en slik effekt vi allerede nå ser på en rekke målinger. Gjennom deler av våren var det borgerlig flertall, selv uten KrF. Nå glipper det borgerlige flertallet på stadig flere målinger, også dersom KrF regnes med.
Småpartiene
En annen bekymring som åpenbart må plage statsministeren, fordi det truer regjeringsflertallet, er at både partneren Venstre og støttepartiet KrF stadig vaker rundt sperregrensa. Skal vi tro gjennomsnittstallene for august holder KrF stand på lave 4,2. Sist stortingsvalg var et krisevalg for KrF. For Venstre er situasjonen enda verre. De fikk 4,4 prosent høsten 2017 og har nå falt til 3,8 prosent. Til tross for lange skrytelister over politiske gjennomslag, lekker Venstre som en sil både til de rødgrønne og til Høyre.
Venstres dårlige målinger gjør at partiet trenger politiske seiere. Det samme gjelder Frp, som har mistet sterke profiler.
Trenger kløkt
Det trengs kløkt fra Erna Solbergs side dersom hun skal styre regjeringsskuta gjennom høstens opprørte politiske farvann. Men Solberg er blitt en svært erfaren statsminister, og hun har vært ute i storm før. Hennes styrke er at hun rent personlig har opparbeidet seg stor tillit i befolkningen. Det vil hun trenge i høst.
Denne kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave lørdag 1. september 2018
Illustrasjon: Øivind Hovland