Men jeg har jo ingen klær

To snakkiser i sommer:
Bør menn gå i shorts på jobben? Når kan vi vanne plena?
De to spørsmålene ser umiddelbart ikke ut som om de henger sammen, selv om begge dreier seg om hvor varmt det er.
Men jo: Nye klær stjeler vann. Og gamle klær ødelegger vann.

Inne i skapet. Vet du hvor mange klesplagg du har? Ta deg gjerne tid til å tippe før du leser videre. Svaret kommer lenger ned.
Selv har jeg ikke regnet ut om jeg ligger over eller under snittet. Men da jeg kom hjem med fire nye shortser fra en utenlandstur tidligere i sommer, tok jeg meg bryet med å telle opp hvor mange shortser som var i skapet fra før.
Svaret var 48. Jeg kan altså gå med forskjellig shorts hver uke gjennom hele året. Og likevel kjøpte jeg altså flere.
Det ville neppe du ha gjort, eller ville du det? Prøv å ta en opptelling i skapet. I følge Forbruksforskningsinstituttet har hver nordmann 359 plagg inne i skapet.

Fem øre. Her er noen flere forstyrrende fakta om klærne våre, innhentet av Framtiden i våre hender:
• En T-skjorte som koster deg 150 kroner, gir 60 kroner til butikken, 38 kroner til eieren av merket, 30 kroner i avgifter til staten, 11 kroner til fabrikken, 48 øre til tekstilarbeideren og 5 øre til bomullsplukkeren! Resten går med frakt og andre kostnader.
• Et stort flertall av de 60 millioner menneskene som jobber i klesindustrien er uten kontrakt. Antallet er firedoblet siden år 2000.
• En femtedel av vannforurensingen i verden kommer fra farging av klær. Det brukes 8000 syntetiske kjemikalier i verdens tekstilproduksjon.
• Hver nordmann kaster årlig 23 kilo tekstiler.
• Og når jeg vasker fleecejakka mi, skylles en kvart million mikrofibre med plast ut i avløpet, som ender i havet.

Den følelsen. Nå som jeg har stått fram som en shortshandler av verste sort, skal det sies at de fire shortsene er de eneste klærne jeg har kjøpt i år.
Innerst inne er jeg jo overbevist om at det er sånn som den kinesiske vismannen Lao Tse fastslo for 2500 år siden:
Den som vet han han har nok, er rik.
Om vi alle tok dette inn over oss, ville det ført til et konkursras i klesindustrien. For dynamoen i forbrukskarusellen er nettopp den følelsen som ikke forsvinner samme hvor mye vi kjøper:
Følelsen av å mangle noe.

Mangelvare. Ved å kjøpe stadig nye varer, blir følelsen av tilfredshet en stadig sterkere mangelvare.
Mekanismen er blitt beskrevet som Diderot-effekten. Asle Finnseth forteller i boka «Men gleden er et annet sted» om den franske filosofen fra det 18. århundret som hadde fått en flott slåbrok i gave. Denis Diderot ble først veldig glad for gaven, men innså deretter at plagget var for fint, det stakk seg ut fra den øvrige garderoben hans. Og siden det var en gave, kunne han ikke bare legge den bort. Dermed måtte han oppgradere resten av garderoben sin også. Og når det var gjort, innså han at møblene ikke sto i stil...
Diderot-effekten er opplagt en driver når nordmenn pusser opp for 86 milliarder kroner årlig. Og når fem prosent av oss har kjøpt oss plastisk kirurgi.

Ting stjeler tid. Å prøve å kjøpe seg tilfredshet på denne måten blir som å drikke sjøvann for å slukke tørsten.
Likevel kjøper vi. Og for hver ting vi kjøper må vi jobbe mer for å skaffe penger.
I neste omgang blir vi slitne av å skaffe oss midler til å skaffe oss ting vi ikke trenger.
Samtidig som vi selger tiden vår, er det mange som ikke tenker over tiden kanskje er den mangelvaren som vi egentlig savner.

Genial idé. Hvis alle som klager over at de har dårlig tid, hadde sluttet å veksle inn tiden sin i ting, ville forbrukersamfunnet kollapset på kort tid.
Men industrien har sine knep. Ett av dem har du nok lagt merke til: Speilene på prøverommene i klesbutikker er ofte laget sånn at du ser slankere ut. Derfor får du lyst på klærne du prøver. Du bare må ha den følelsen som du har når du ser deg selv slik.
En genial idé neste gang du er i en slik situasjon er å la klærne ligge, men kjøpe speilet.
Tar du med deg speilet hjem, har du ikke bare spart pengene til å kjøpe nye plagg. Du har også fornyet hele den garderoben du har hjemme. Den følelsen du fikk i butikken, kan du nå få med alle de gamle klærne dine.
Følelsen av å ha det du trenger.