Kommentar

Fordi det ligger i blodet

Hver gang vi ser den burgunderrøde drakten som russerne må ha på under vinter-OL, blir vi minnet på at juks er en iboende del av menneskenaturen.

Han tyr til selveste arvesynden, Grigorij Rodtsjenkov, når han skal forklare hvorfor jukset kommer til å fortsette å skje rett foran øynene på oss når vi vil underholdes av konkurranseidrett:

«Det ligger i menneskets natur å jukse. Det har med våre synder å gjøre. Minst en av ti mennesker vil alltid ta snarveier», sier Rodtsjenkov til nyhetsbyrået AFP.

Han vet dessverre litt for godt hva han snakker om. Den russiske dopingvarsleren lever på hemmelig adresse og opptrådte i skuddsikker vest og forkledning da han nylig gjestet programmet «60 minutes». Der fortalte han at han står på likvideringslisten til Russlands hemmelige politi.

Forsmedelig

Få ting er mer forsmedelig for president Vladimir Putin enn at Russland som nasjon er utestengt fra lekene som nå pågår i Pyeongchang. Det statsstyrte dopingprogrammet og sabotasjen av kontrollene da russerne arrangerte lekene i Sotsji for fire år siden, ble for mye å svelge selv for gjennomkorrupte IOC.

I stedet ser vi en rekke unge utøvere som er invitert til OL på individuell basis, alle iført en burgunder drakt med bokstavene OAR, «Olymipic Athletes of Russia». Russerne står fortsatt helt uten gull i Pyeongchang, og er helt nede på 20. plass på en medalje­statistikk de vant for fire år siden.

Selv middels sportsinteresserte nordmenn lot seg nok likevel imponere av de pur unge russiske langrennsløperne som ga Norge kamp til døra på herrestafetten søndag. De har åpenbart trent knallhardt og har sannsynligvis like god personlig moral som utøvere med norsk pass.

Den blodfargede drakten de går i minner oss likevel om en statsstyrt kultur der alle midler har vært tillatt i jakten på fordeler.

Ulikhet

Likhetsnormen i konkurranseidretten oppsto paradoksalt nok fordi man ønsker å måle ulikhet. Den ulikheten man vil måle er prestasjonsevnen – som er summen av talent og trening. Alle reglene og reguleringene er laget for å skape mest mulig like forutsetninger, slik at vi kan se hvem som gjør det best innenfor disse forutsetningene.

Tilsvarende regler finnes også i næringslivet, der lover og reguleringer forsøker å legge til rette for rettferdig konkurranse. Dette forhindrer likevel ikke at korrupsjon stadig er et problem. Av samme grunner som de Rodtsjenkov viser til i starten på denne artikkelen.

For: Når det er nok å tjene på å være uærlig, finnes det alltid noen som vil være det. Sannsynligvis er det flere enn vi liker å tenke på. Kanskje har vi kjent på fristelsen til å snyte fellesskapet de fleste av oss. Utfyllingen av selvangivelsen er en årlig test på det.

Sensasjon

Tidligere ansatt i Antidoping Norge, Mads Drange, forteller i boken Medaljens pris at det allerede under OL i Oslo i 1952 angivelig var flere skøyteløpere som ble sendt til sykehus etter inntak av amfetamin. Dette var mesterskapet hvor «Hjallis» tok tre gull, i en tid vi liker å tenke tilbake på som en hvit og uskyldig – før pengene kom og korrumperte leken.

Forrige gang OL ble arrangert i Sør-Korea var jeg selv til stede som journalist. Jeg ble vekket midt på natten i 1988 av nyheten om at verdens raskeste mann, Ben Johnson, hadde testet positivt for doping. Det var en sensasjon. Mange mente at sporten aldri ville bli den samme igjen.

De tok feil. Selv om Johnsons spektakulære fall førte til at amerikaneren Carl Lewis tok steget opp på seierspallen og fikk gullet, skal vi huske på hva sjeflegen til Team USA uttalte til New York Times senere samme høst. Han anslo at halvparten av utøverne under OL i Seoul hadde brukt dopingmidler!

Det er nå gått 50 år siden IOC ble enige om å forby doping. Lekene i Pyeongchang er de 27. i rekken hvor det gjennomføres dopingkontroller. Disse er blitt gradvis raffinert, de har økt i antall og stadig større ressurser brukes på kontroll.

Dødsfall

Dette blir likevel bare småtteri mot de summene som brukes på å bedra konkurrentene. Grigorij Rodtsjenkov ledet antidoping-laboratoriet i Moskva i ti år. På oppdrag fra sportsministeren og i samarbeid med det hemmelige politiet brukte han posisjonen sin til å lage et sofistikert system for doping for russiske utøvere. Dette har han fortalt om i ettertid, og den uavhengige McLaren-rapporten bekrefter det han sier.

To av Rodtsjenkovs nærmeste medarbeidere døde helt uventet og på mistenkelig vis kort tid før han selv fortalte offentligheten hva som foregikk.

Så mye står det tydeligvis på spill når en stormakt fører krig på is og snø.

Det er helt vanvittig – og samtidig ikke mer vanvittig enn at mannen som nå drapstrues mener at vi alle kan kjenne på tilsvarende lyst til det onde i oss selv.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar